Pensum · Del 4: Etikk

Etiske grunnlagsproblemer

Tenk! intro del 4 + kap. 14 · Forelesning 3

Kjernen

Etikk er del av yrkesutøvelse og samfunnsdebatt: fagkunnskap er ikke nok, og vi kan ikke fraskrive oss ansvar ved å «bare følge ordre». Metaetikken spør om det finnes objektivt riktige svar på moralske spørsmål. Humes lov sier at vi ikke kan slutte fra «er» til «bør». Nihilismen sier at moral er en illusjon; kulturrelativismen at moral er relativ til kultur. Begge har alvorlige problemer, og derfor søker de normative teoriene en allmenngyldig, rasjonell målestokk.

Metaetikk: finnes det moralsk rett og galt?

Objektivisme
Det finnes en allmenngyldig standard utilitarisme, pliktetikk, dydsetikk
Kulturrelativisme
Gyldighet er relativ til kulturen
Uenighet ≠ ingen sannhet vaksiner virker
Gjør moralsk fremskritt umulig stemmerett 1888
Nihilisme
Det finnes ikke noe moralsk rett og galt feilteori · ekspressivisme: «Dødsstraff, bu!»

Nøkkelbegreper

Deskriptive vs. normative utsagn
Deskriptive sier hvordan noe er («de fleste lyver ukentlig»), normative hva som bør være («du bør ikke lyve»). Hva folk flest mener (f.eks. om surrogati), avgjør ikke hva som er rett.
Normativ etikk
Det systematiske studiet av hva som gjør noe moralsk riktig eller galt, rettferdig eller urettferdig: hvordan vi bør handle, hvem vi bør være, hva som er verdifullt.
Metaetikk
Undersøker moralens grunnlag og natur, f.eks. om etiske utsagn kan være sanne eller usanne. Tar ikke selv stilling til hva som er moralsk.
Er/bør-problemet (Humes lov)
Vi kan ikke slutte bare fra beskrivelser av hva som er, til hva som bør være. Vi kan se slagene i et overfall, men ikke at det er galt. Hare kalte det «Humes lov» («Humes giljotin»).
Naturalistisk feilslutning
Hare: å vise til noe deskriptivt (at noe er nytelsesfullt eller etterstrebet) for å vise at det er godt. Brukes i dag om er→bør-slutninger generelt.
Appell til det naturlige
At vi bør gjøre det som er naturlig. Like ugyldig om homofili er «unaturlig» eller «naturlig» (dyr gjør mye vi ikke bør etterligne), og om økologisk mat. Sosialdarwinismen er et historisk eksempel.
Moralsk nihilisme
Det finnes ikke noe moralsk rett og galt. Varianter: moralutsagn kan verken være sanne eller usanne, alle er usanne (feilteori), eller de uttrykker bare følelser («Dødsstraff, bu!»), kalt ekspressivisme. Thrasymachos i Platons Staten.
Kulturrelativisme
Normers gyldighet er relativ til kulturen. Moral er konvensjoner, som høyrekjøring. Trekker et normativt krav om toleranse: vi har ikke grunnlag for å kritisere andre kulturer.
Objektivisme
Det finnes en allmenngyldig standard for moralsk bedømmelse. Utilitarisme, pliktetikk og dydsetikk er objektivistiske. (Religiøs begrunnelse er også objektivistisk, men vanskelig å begrunne rasjonelt.)

Teorier og poenger

Er skillet mellom er og bør vanntett?

MacIntyre: en klokke som går feil og er for tung, er ingen god klokke. For ting med en funksjon følger vurderinger av beskrivelser. Foot: mot og andre dyder setter oss i stand til å leve godt, slik øyne og hender gjør. Pliktetikere viser til fornuftens krav, og utilitarister til at alle søker nytelse og unngår smerte. Bentham, Mill og Kant aksepterer skillet, men ikke som et absolutt brudd.

Nihilisme

Moralutsagn er som smaksutsagn («kaffe er bedre enn te»). Uenighet blir da maktkamp: manipulasjon, propaganda, vold.

Mot / svakheter

  • Også det alvorligste blir smak: Taliban «likte» å skyte Malala, og ingen har rett.
  • Rasjonell diskusjon om moral blir umulig.
  • Selvundergravende: den som argumenterer for nihilisme, forutsetter normen om sannferdighet.

Kulturrelativisme

Har empirisk grunnlag (normer varierer) og et prisverdig krav om toleranse.

For / styrker

  • Minner oss om at mange normer er tradisjon. Når vi tenker «æsj», bør vi spørre om reaksjonen har et rasjonelt grunnlag.
  • Vi ville hatt andre normer om vi var født et annet sted, og bør derfor undersøke om våre normer er gode.

Mot / svakheter

  • Uenighet viser ikke at ingen har rett: folk er uenige om vaksiner også, men vaksiner virker.
  • Gjør moralsk fremskritt umulig: kampen for kvinners stemmerett i 1888 ville vært umoralsk. Barn som ble slått, ble også slått «riktig».
  • Overdriver uenigheten: alle kulturer har felles grunnnormer (orden i trafikken, forbud mot vilkårlig drap, sannferdighet), og uenigheten gjelder unntakene.
  • Toleransekravet: skal vi tolerere intolerante kulturer? Hvem definerer kulturen (Malala)? Toleranse gir mer mening som en allmenngyldig norm.

Hva normative teorier bidrar med

De gir en målestokk for å vurdere normene vi er vant til, og krever begrunnelse. Det er naivt å tro at våre normer er perfekte; fremtidige generasjoner vil trolig fordømme noe vi gjør i dag.

Typiske eksamensspørsmål

  • Forklar forskjellen på deskriptive og normative utsagn, og på normativ etikk og metaetikk.
  • Hva går er/bør-skillet ut på? Gi et eksempel på en ugyldig slutning fra er til bør.
  • Hva er appell til det naturlige, og hvorfor er det problematisk?
  • Hva er moralsk nihilisme? Presenter en innvending.
  • Hva er kulturrelativisme? Presenter to innvendinger.
  • Hvorfor søker normative etiske teorier en allmenngyldig målestokk?