Vitenskap, fremskritt og ansvar
Fjelland (tilleggstekst, forelesning 10) · Forelesning 10
Kjernen
Fjelland stiller tre spørsmål til moderne vitenskap og teknologi: Er vitenskapelig fremskritt alltid et gode? Har vi kontroll over den teknologiske utviklingen? Hvilket ansvar har vi for konsekvensene? Han kritiserer teknologisk determinisme og viser at nytte-kostnadsanalyser med diskontering kan undervurdere fremtidige skader. Merk: sammendraget bygger på forelesningsslidene.
Nøkkelbegreper
- Teknologisk vs. sosialt fremskritt
- Ikke alle teknologiske fremskritt er sosiale fremskritt (den grønne revolusjonen ga større avlinger, men gevinsten ble skjevt fordelt). Bedre folkehelse skyldes også ernæring, hygiene og levekår, ikke bare medisin.
- Nytte-kostnadsanalyse
- Systematisk sammenligning av alternativer:
- definer problemet,
- identifiser alternativer,
- kartlegg konsekvenser (nytte, kostnad, risiko),
- verdsett og sammenlign. Utilitaristisk i grunnen. Utfordring: ikke alt kan måles i penger.
- Instrumentell verdi
- Verdi som middel til noe annet (skogens tømmerverdi).
- Egenverdi
- Verdi i seg selv (naturens eller menneskets egenverdi).
- Diskontering
- Fremtidig nytte og kostnad regnes om til nåverdi (100 kr om 45 år ≈ 11 kr i dag ved 5 % rente). Gjør at fremtidige miljøskader veier lite, noe som oppmuntrer til å ta gevinsten nå og skyve kostnaden fremover.
- Økosystemtjenester
- Goder vi får fra naturen: pollinering, vannrensing, flomdemping, karbonlagring. Synliggjør naturens verdi, men kan den uttrykkes fullt ut i penger?
- Hans Jonas' ansvarsetikk
- Teknologien gir handlingene våre globale og langvarige følger. Vi har ansvar også for mennesker som ikke er født ennå, og utviklingen må ikke true menneskehetens fremtid.
Teorier og poenger
Har vi kontroll?
Frankenstein og Oppenheimer viser at vitenskapelig evne ikke er det samme som etisk ansvar, og at gode intensjoner kan få uforutsette følger. Eksempler: kugalskap og covid. Marx: teknologi kan frigjøre, men også disiplinere og utnytte. Engels: industri krever underordning. Fjelland: teknologien stiller krav, men bestemmer ikke hele samfunnsorganiseringen (mot determinisme).
Bruk i caseoppgaven
Utbyggingscase (datasenter i skog og myr): list nytte (arbeidsplasser, skatt) og kostnader (karbonlagring, flomdemping, arter, friluftsliv). Drøft om naturverdier kan prissettes, effekten av diskontering, og ansvaret for fremtidige generasjoner (Jonas, Brundtland).
Typiske eksamensspørsmål
- Er teknologisk fremskritt alltid sosialt fremskritt? Gi et eksempel.
- Hva er en nytte-kostnadsanalyse, og hva er en svakhet ved den?
- Hva er diskontering, og hvorfor er det etisk problematisk?
- Hva er forskjellen på instrumentell verdi og egenverdi?