Pensum · Del 6: Tilleggstekster (EXPH0600)

Miljøetikk

Martin & Schinzinger (2010): «Environmental Ethics» · Forelesning 5

Kjernen

Miljøetikk spør hvilke forpliktelser vi har overfor natur og dyr, og hva som har egenverdi. To metaforer viser forholdet mellom egennytte og fellesskapets nytte: den usynlige hånd og allmenningens tragedie. Teksten kontrasterer «tekno-tenkning» med «grønn filosofi», og skiller mellom antroposentrisme, biosentrisme og økosentrisme. Merk: sammendraget bygger på forelesningsslidene, ikke på originalteksten.

Hva er i sentrum for etikken?

Mennesketantroposentrisme

Økosystemerøkosentrisme (Leopold)

Alt levendebiosentrisme (Schweitzer, Taylor)

Antroposentrismen gir naturen instrumentell verdi. Utilitarismen er et delvis unntak: Bentham og Singer inkluderer alle følende vesener.

Nøkkelbegreper

Den usynlige hånd
Adam Smith: når produsenter handler ut fra egeninteresse i et fritt marked, fører konkurransen til best mulige produkter til lavest pris, til fellesskapets beste. Problem: tar ikke hensyn til eksternaliteter (forurensning).
Eksternaliteter
Utilsiktede bivirkninger av økonomisk aktivitet som rammer andre, ofte negative.
Allmenningens tragedie
Hardin: en felles ressurs ødelegges når hver bruker følger egennytten, selv om alle til slutt taper. Det er ikke rasjonelt for én å moderere seg så lenge ikke alle gjør det. Løsning: regulering, men vanskelig når markedet er globalt.
Tekno-tenkning (techno-think)
Mekanistisk og reduksjonistisk natursyn: naturen er en maskin vi kan kontrollere, og alt kan fikses med teknologi.
Grønn filosofi
Ydmykhet og respekt overfor naturen. Ingeniører i dag er i større grad pådrivere for bærekraft og kan forene begge.
Antroposentrisme
Bare mennesker har egenverdi; naturen har instrumentell verdi for oss (Aristoteles, Kant, kristendommen). Delvis unntak: utilitarister som inkluderer alle følende vesener (Bentham, Singer).
Biosentrisme
Alle levende vesener har egenverdi (Albert Schweitzer, Paul Taylor), men ikke nødvendigvis lik moralsk status.
Økosentrisme
Holisme: helheten (økosystemer, også ikke-levende deler som en elv) har verdi, ikke bare individene (Aldo Leopold).

Teorier og poenger

De tre etikkteoriene om miljø

Utilitarisme: hvilke handlinger maksimerer nytte, og for hvem (mennesker, dyr, fremtidige generasjoner)? Pliktetikk: hvilke plikter har vi overfor andre land og fremtiden? Har dyr rettigheter? Kan vi bruke naturen bare som middel? Dydsetikk: hvilke holdninger bør vi møte naturen med (ansvarlighet, ydmykhet, omsorg)?

Typiske eksamensspørsmål

  • Hva ligger i begrepene den usynlige hånd og allmenningens tragedie?
  • Gjør rede for «techno-think» og «grønn filosofi». Hvordan kan ingeniører innlemme begge?
  • Hva kjennetegner antroposentrisme, biosentrisme og økosentrisme?