Miljøetikk
Martin & Schinzinger (2010): «Environmental Ethics» · Forelesning 5
Kjernen
Miljøetikk spør hvilke forpliktelser vi har overfor natur og dyr, og hva som har egenverdi. To metaforer viser forholdet mellom egennytte og fellesskapets nytte: den usynlige hånd og allmenningens tragedie. Teksten kontrasterer «tekno-tenkning» med «grønn filosofi», og skiller mellom antroposentrisme, biosentrisme og økosentrisme. Merk: sammendraget bygger på forelesningsslidene, ikke på originalteksten.
Hva er i sentrum for etikken?
Mennesketantroposentrisme
Økosystemerøkosentrisme (Leopold)
Alt levendebiosentrisme (Schweitzer, Taylor)
Nøkkelbegreper
- Den usynlige hånd
- Adam Smith: når produsenter handler ut fra egeninteresse i et fritt marked, fører konkurransen til best mulige produkter til lavest pris, til fellesskapets beste. Problem: tar ikke hensyn til eksternaliteter (forurensning).
- Eksternaliteter
- Utilsiktede bivirkninger av økonomisk aktivitet som rammer andre, ofte negative.
- Allmenningens tragedie
- Hardin: en felles ressurs ødelegges når hver bruker følger egennytten, selv om alle til slutt taper. Det er ikke rasjonelt for én å moderere seg så lenge ikke alle gjør det. Løsning: regulering, men vanskelig når markedet er globalt.
- Tekno-tenkning (techno-think)
- Mekanistisk og reduksjonistisk natursyn: naturen er en maskin vi kan kontrollere, og alt kan fikses med teknologi.
- Grønn filosofi
- Ydmykhet og respekt overfor naturen. Ingeniører i dag er i større grad pådrivere for bærekraft og kan forene begge.
- Antroposentrisme
- Bare mennesker har egenverdi; naturen har instrumentell verdi for oss (Aristoteles, Kant, kristendommen). Delvis unntak: utilitarister som inkluderer alle følende vesener (Bentham, Singer).
- Biosentrisme
- Alle levende vesener har egenverdi (Albert Schweitzer, Paul Taylor), men ikke nødvendigvis lik moralsk status.
- Økosentrisme
- Holisme: helheten (økosystemer, også ikke-levende deler som en elv) har verdi, ikke bare individene (Aldo Leopold).
Teorier og poenger
De tre etikkteoriene om miljø
Utilitarisme: hvilke handlinger maksimerer nytte, og for hvem (mennesker, dyr, fremtidige generasjoner)? Pliktetikk: hvilke plikter har vi overfor andre land og fremtiden? Har dyr rettigheter? Kan vi bruke naturen bare som middel? Dydsetikk: hvilke holdninger bør vi møte naturen med (ansvarlighet, ydmykhet, omsorg)?
Typiske eksamensspørsmål
- Hva ligger i begrepene den usynlige hånd og allmenningens tragedie?
- Gjør rede for «techno-think» og «grønn filosofi». Hvordan kan ingeniører innlemme begge?
- Hva kjennetegner antroposentrisme, biosentrisme og økosentrisme?