Pensum · Del 1: Argumentasjonsteori

Argumentasjon og debatt

Tenk! kap. 1 · Forelesning 1

Kjernen

Offentlig debatt skal gi oss kunnskap (Mill) og legitime politiske beslutninger (Habermas). Det forutsetter debattnormer. Usaklig argumentasjon bryter disse normene, typisk gjennom personargumenter og stråmenn. Et argument støtter et standpunkt i den grad det er både riktig og relevant.

Riktighet og relevans er uavhengige

Relevant

Ikke relevant

Riktig

Gir støtte til standpunktet
«De fleste som dør av kreft i Norge, drikker kaffe»de fleste voksne drikker kaffe

Ikke riktig

«Koffein er kreftfremkallende»
Gir ingen støtte
Et argument gir bare støtte når begge er på plass. Standpunkt: «Kaffe øker kreftrisikoen».

Nøkkelbegreper

Argument
Én eller flere påstander som er ment å støtte eller svekke en annen påstand.
Debattnormene
  1. Oppgi grunner for oppfatningene dine.
  2. Forsøk å bidra med riktig informasjon.
  3. Forsøk å bidra med relevant informasjon.
Personargument
Argument som skal redusere troverdigheten til en person eller gruppe ved å gi dem negative karakteristikker, også ved å mistenkeliggjøre motiver (Siv Jensen: «Er Lysbakken verdensmester i misunnelse?»). Usaklig når det ikke er relevant: bryter norm 3 (relevans) og norm 1 (grunner). Saklig når standpunktet handler om personen, eller når vi vurderer om en kilde er pålitelig (ekspertise).
Stråmann
En gjengivelse av motpartens syn som mindre rimelig eller mer kontroversiell enn det er (cannabis → «fri flyt av narkotika»; Solberg: kritikerne vil la «terroristen vinne»). Skaper skinnuenighet og avsporer. Bryter alle tre normene: feilinformerer (riktighet), argumentene treffer bare stråmannen (relevans), og gir ingen grunn i den reelle saken.
Bullshit (Frankfurt)
Å være likegyldig til om det man sier er riktig eller relevant. Verre enn løgn: løgneren utnytter normene, bullshit undergraver dem.
Motivert resonnering
Vi lar oss lettere overbevise av argumenter for det vi ønsker skal være sant (arving om arveavgift, student om studielån).
Logisk funksjon
Argumentets evne til å faktisk støtte eller svekke en påstand (gi grunner).
Retorisk funksjon
Argumentets evne til å overbevise eller overtale, uavhengig av om det gir gode grunner.
Riktighet
Et argument er riktig hvis påstandene i det stemmer. Test: «Å ja, stemmer det?»
Relevans
Hvor mye argumentet, hvis det var riktig, ville talt for eller mot påstanden. Test: «Hvis det er sant, hva så?»

Teorier og poenger

Riktighet og relevans er uavhengige

Standpunkt: «Kaffe øker kreftrisikoen». «Koffein er kreftfremkallende» er relevant, men ikke riktig. «De fleste som dør av kreft i Norge drikker kaffe» er riktig, men ikke relevant (de fleste voksne drikker kaffe). Begge må være på plass for at argumentet skal gi støtte.

Hvorfor offentlig debatt?

Mill: debatt er et kunnskapssøkende samarbeid; oppfatninger uten argumentasjon er en form for overtro. Habermas: en åpen, konsensussøkende debatt er en forutsetning for at politiske beslutninger er legitime. Den må være åpen for alle, behandle deltakerne som likeverdige og foregå gjennom rasjonell, saklig argumentasjon. Akademisk debatt er en del av offentligheten, med strengere krav til evidens og begrunnelse.

Bruk i caseoppgaven

Får du en debattekst: pek ut konkrete brudd på debattnormene, sitér stedet, og forklar hvilken norm som brytes og hvorfor (riktig og/eller relevant). Husk at ikke alle forenklinger er stråmenn, og at ikke all henvisning til person er usaklig.

Typiske eksamensspørsmål

  • Forklar forskjellen på et arguments riktighet og relevans, og gi et eksempel.
  • Hva er en stråmann, og hvilke debattnormer bryter stråmannsargumentasjon?
  • Hva mener Frankfurt med bullshit, og hvorfor er det verre enn løgn?
  • Når kan det være legitimt å vise til personen bak et argument?
  • Forklar forskjellen på argumenters logiske og retoriske funksjon.