Pensum · Del 1: Argumentasjonsteori

Argumentasjonsanalyse

Tenk! kap. 2 · Forelesning 1, 2

Kjernen

En argumentasjonsanalyse kartlegger strukturen i en argumentasjon: hva standpunktet er, hvilke argumenter som støtter eller svekker det direkte eller indirekte, og hvilke påstander som er implisitte. Resultatet tegnes som et argumentasjonsdiagram.

Argumentstruktur

Standpunkt

Norge bør bruke mer av statsbudsjettet på forsvar

Sammensatt standpunktargument

Alle NATO-medlemmer forventes å bruke minst 2 % av BNP på forsvar
Norge er medlem av NATO implisitt
Norge bruker i dag under 2 % av BNP på forsvar implisitt
Indirekte argumentstøtter én av påstandene, f.eks. statistikk over forsvarsbudsjettet
Motargumentmot riktighet: «påstanden stemmer ikke» · mot relevans: «den taler ikke for standpunktet»
Standpunktet øverst, argumentene under. Påstandene i et sammensatt argument gir bare én grunn sammen; de implisitte (stiplet) må du selv formulere. Et motargument kan rette seg mot riktigheten (påstanden) eller relevansen (forbindelsen).

Nøkkelbegreper

Standpunkt
Hovedpåstanden i teksten. Ikke det samme som temaet. Formuleres som én deklarativ setning, f.eks. «Stemmerettsalderen bør senkes til 16 år».
Standpunktargument
Argument som støtter eller svekker standpunktet direkte.
Indirekte argument
Argument som støtter eller svekker et annet argument, og dermed standpunktet indirekte. Viser ofte til forskning, statistikk eller historiske fakta.
Argumentasjonskjede
En rekke argumenter der hvert støtter det neste opp mot standpunktet.
Sammensatt argument
To eller flere påstander som bare sammen gir én grunn for standpunktet (indre logisk sammenheng). Eks.: «Statsbudsjettet øker ikke studiestøtten» + «Uten høyere støtte vil frafallet øke». Test: blir den ene irrelevant hvis den andre er usann? Da er de sammensatt. Et motargument mot én del svekker hele argumentet.
Motargument mot riktighet vs. relevans
Mot riktighet: påstanden stemmer ikke (pil mot påstanden). Mot relevans: påstanden kan stemme, men taler ikke for standpunktet (pil mot forbindelsen). Motargumenter kan selv møtes av motargumenter.
Pro aut contra / pro et contra
Pro aut contra: argumentasjon for eller mot (forsvarsadvokat, politiker). Pro et contra: både for og mot, for å vurdere saken (utredninger, akademia).
Implisitt påstand
Påstand argumentasjonen hviler på, men som ikke sies. Ofte en normativ premiss. Skal synliggjøres i diagrammet, og kan være argumentets svake punkt.
Normativ vs. deskriptiv påstand
Deskriptiv: hvordan noe er (sant/usant). Normativ: hvordan noe bør være, eller om det er bra/dårlig. Standpunkter er ofte normative og støttes av begge typer.
Konsekvensargument
Normativt argument med en deskriptiv påstand om en følge («Hvis p, så q») og en (ofte implisitt) normativ vurdering av følgen («q er bra/dårlig»).
Motargument
Argument som svekker standpunktet eller et annet argument.
Språkavklaring / ekvivokering
Flertydige ord må presiseres ut fra konteksten («økonomisk ulikhet»: inntekt eller formue?). Ekvivokering er en feil der et ord skifter betydning underveis: «Evolusjonsteorien er en teori» + «Man skal aldri stole på en teori» bruker «teori» i to betydninger.
Fagspråk
Uttrykk med faglig definisjon må forstås slik: «fedme» = KMI ≥ 30 (FHI); Singers «person» = rasjonelt, selvbevisst vesen.

Teorier og poenger

Fremgangsmåte for å finne argumenter

  1. Finn steder som gir grunner (se etter «fordi», «derfor», «ettersom»).
  2. Omformuler uklare påstander presist.
  3. Bryt opp setninger som inneholder flere påstander.
  4. Avgjør hvilken påstand hvert argument gir grunn for. Rekkefølge og setningsstruktur sier lite om argumentasjonsstrukturen, og også dårlige argumenter skal med.

Finne standpunktet

Standpunktet er hovedpåstanden, typisk noe som er omstridt. Formuler det som én deklarativ setning med egne ord, med dekning i teksten («Studentrabatten må endres» → «Studentrabatten på kollektivtransport bør også gjelde studenter over 30»). Ikke bruk overskriften, som ofte er skrevet av redaksjonen. Tolker du for fritt, risikerer du en stråmann.

Fordekt standpunkt

Noen tekster unngår å ta tydelig standpunkt («Vi må tenke helhetlig»). Da må du vurdere om det finnes et underforstått standpunkt, eller om teksten egentlig ikke tar stilling.

Bruk i caseoppgaven

Standardoppskrift:
  1. Formuler standpunktet som én påstand.
  2. List standpunktargumenter (SA1, SA2 …).
  3. Legg til indirekte argumenter under riktig SA.
  4. Skriv inn implisitte påstander, særlig normative.
  5. Tegn diagram (pil = støtter, markér motargumenter).

Typiske eksamensspørsmål

  • Hva er forskjellen på et standpunktargument og et indirekte argument?
  • Hva er et sammensatt argument? Gi et eksempel.
  • Hva er en implisitt påstand, og hvorfor er det viktig å få den frem?
  • Forklar forskjellen på normative og deskriptive påstander.