Argumentasjonsvurdering
Tenk! kap. 3 · Forelesning 2
Kjernen
Å vurdere et argument er å avgjøre hvor sannsynlig det er riktig og hvor relevant det er. Deduktive argumenter er enten maksimalt relevante eller ikke. Induktive argumenter gjør standpunktet mer eller mindre sannsynlig. Hver type har egne kriterier. Normative argumenter krever i tillegg at du tar stilling til verdier.
Typer argumenter og hvordan de vurderes
Deduktivekonklusjonen følger med nødvendighet
Modus ponens hvis p så q · p · altså q
Modus tollens hvis p så q · ikke q · altså ikke p
Å bekrefte konsekvensen (ugyldig) hvis p så q · q · altså p
Induktivepremissene sannsynliggjør · relevans i grader
Generalisering størrelse · representativitet
Induktiv syllogisme størrelse · representativitet for tilfellet
Analogi relevante likheter · relevante ulikheter
Abduksjon forklaringskraft · konservativitet · enkelhet · konkurranse
Nøkkelbegreper
- Deduksjon
- Standpunktet skal følge med nødvendighet: umulig at standpunktet er feil hvis argumentet er riktig, i kraft av logisk form. Da er argumentet maksimalt relevant (gyldig).
- Induksjon
- Argumentet skal sannsynliggjøre standpunktet. Relevans kommer i grader.
- Induktiv generalisering
- Fra et utvalg til en generell påstand («n % av observerte F er G, altså er alle/de fleste F G»). Kriterier: utvalgets størrelse og representativitet.
- Induktiv syllogisme
- Fra en generalisering til et enkelttilfelle («De fleste F er G, x er F, altså er x G»). Samme kriterier: størrelse og representativitet for akkurat dette tilfellet.
- Analogiargument
- Fra et tilfelle til et annet som ligner («x og y er like, x har F, altså har y F»). Kriterier: relevante likheter og relevante ulikheter.
- Abduksjon
- Slutning til beste forklaring. Kriterier: forklaringskraft, konservativitet (passer med det vi vet), enkelhet og konkurranse (bedre enn alternative forklaringer).
- Modus ponens
- Hvis p så q. p. Altså q. (Gyldig.)
- Modus tollens
- Hvis p så q. Ikke q. Altså ikke p. (Gyldig.)
- Å bekrefte konsekvensen
- Hvis p så q. q. Altså p. (Ugyldig! F.eks. «homøopati virker» fordi pasientene blir bedre. Placebo kan forklare det.)
Teorier og poenger
Fire steg for å vurdere et argument
- Analyser strukturen.
- Vurder hvor sannsynlig det er at argumentet er riktig.
- Anta at det er riktig, og vurder hvor relevant det er.
- Konkluder hvor mye argumentet støtter standpunktet.
Test for deduktiv gyldighet
Anta at standpunktet er feil og at argumentet er riktig. Er dette et mulig (konsistent) scenario? Ja: ikke deduktivt gyldig. Nei: gyldig. Vurder formen, ikke innholdet. Vi lar oss lett lure av om konklusjonen virker troverdig (belief bias).
Normative argumenter
Normativ argumentasjon er ikke en egen type; den kan være deduktiv eller induktiv. Det spesielle er at du selv må gjøre en verdivurdering for å avgjøre om den normative premissen er riktig. Konsekvensargumenter vurderes ved å spørre: Hvor sannsynlig er følgen? Hvor god/dårlig er den? Finnes det andre følger som veier tyngre?
Bruk i caseoppgaven
Etter analysen: gå gjennom hvert argument og si om det er riktig (sannsynlig?) og relevant (type argument + kriterier). Eks.: «SA2 er et analogiargument; relevansen svekkes fordi forsøkskommunene hadde særtrekk …».
Typiske eksamensspørsmål
- Hva er forskjellen på deduktive og induktive argumenter?
- Hvilke kriterier bruker vi for å vurdere en induktiv generalisering?
- Forklar hva et analogiargument er og hvordan det vurderes.
- Hva er abduksjon? Nevn kriteriene for en god forklaring.
- Vis hvorfor «Hvis p så q, q, altså p» ikke er gyldig.