Hva er vitenskap?
Tenk! kap. 4 · Forelesning 8
Kjernen
Vitenskap er (Tranøy) systematisk og sosialt organisert søken etter, produksjon av og formidling av kunnskap og innsikt. Mye av det vitenskapen undersøker, kan ikke observeres direkte: det er for stort, smått eller fjernt, for generelt (lover), eller det er årsakssammenhenger (vi observerer bare korrelasjoner). Derfor formulerer vi hypoteser om det uobserverbare og tester dem mot observasjoner. Vi får evidens, aldri sikre bevis. Fordi mennesker har bias, trenger vi metoder som motvirker bias. Målet er ikke forskere uten bias, men metoder som hindrer at bias påvirker resultatene.
Korrelasjon er ikke kausalitet
Varmt vær
Mer issalg
Flere drukningsulykker
korrelasjon, ikke årsak
Nøkkelbegreper
- Epistemologi
- Læren om kunnskap. Den vurderer (normativt) hva som gjør oppfatninger berettiget; den beskriver ikke bare hva folk tror. (Klassisk definisjon fra forelesning: kunnskap er sann, begrunnet tro.)
- Teoretisk, praktisk og taus kunnskap
- Teoretisk kunnskap: å vite at noe er tilfelle. Praktisk kunnskap: å vite hvordan man gjør noe (sykle). Taus kunnskap (Polanyi): kunnskap vi har, men ikke fullt kan sette ord på.
- Fenomen, data og teori
- Vitenskapens tre dimensjoner: fenomenet vi vil forstå, dataene/evidensen vi samler, og teoriene/modellene som forklarer. Modellen er et kart, ikke terrenget.
- Teori og hypotese
- En teori er et nettverk av hypoteser som forklarer fenomener. Ordet «teori» sier ingenting om hvor godt bekreftet den er (evolusjonsteorien er svært godt bekreftet).
- Evidens
- Informasjon som gjør en hypotese mer eller mindre sannsynlig. Ikke «bevis»: ingenting i empirisk vitenskap er helt sikkert.
- Korrelasjon vs. kausalitet
- Korrelasjon: to fenomener opptrer sammen. Kausalitet: det ene forårsaker det andre. Vi observerer korrelasjoner, ikke årsaker; en tredje faktor kan forklare begge.
- Bekreftelsestendens
- Tendens til å lete etter og legge merke til informasjon som støtter det vi allerede tror, og overse det som ikke passer. Eks.: årelating virket å fungere fordi man husket de som ble friske.
- Dobbel blinding
- Verken deltakerne eller de som behandler og vurderer resultatene, vet hvem som får hva. Særlig viktig at de som vurderer, er blindet.
- Type I- og type II-feil
- Bokas eksempel (legemiddel testet for skadevirkninger): Type I: å tro at legemidlet er ufarlig når det faktisk er farlig. Type II: å tro at det er farlig når det faktisk er ufarlig. Poenget: noen feil er viktigere å unngå enn andre, og forsøk (og vår kognisjon) bør innrettes etter det.
- Ockhams barberkniv
- Blant ellers like gode hypoteser bør vi (kanskje) foretrekke den enkleste. Boken er forsiktig: enkelhet er et omdiskutert kriterium.
Teorier og poenger
Hvordan velge hypoteser
- Koherens: passer med det vi ellers vet.
- Forklarende kraft: forklarer observasjonene, gjerne mer enn de vi startet med.
- Kanskje enkelhet. Vi starter med en hypotese, ikke med data, og hypotesen må deretter testes. Eks.: Inge Lehmann sluttet fra seismiske målinger at jorda har en indre, fast kjerne, noe ingen kan observere direkte.
Hvorfor studerer vitenskapen det uobserverbare?
Fordi det er for stort, for smått eller for fjernt; fordi lover er generelle og idealiserte (treghetsloven er aldri observert i ren form); og fordi årsakssammenhenger ikke kan observeres, bare korrelasjoner. Det samme gjelder historie og litteraturvitenskap: hypoteser om fortiden testes mot kilder.
Bias og metode
Feynman: det første prinsippet er at du ikke skal lure deg selv, og du er den letteste å lure. Bekreftelsestendens har kanskje en evolusjonær forklaring (det lønte seg å se mønstre). Metoder som kontrollgrupper, dobbel blinding og replikasjon skal motvirke bias.
Typiske eksamensspørsmål
- Hva er epistemologi?
- Hva er forskjellen på teoretisk, praktisk og taus kunnskap?
- Hvorfor sier vi evidens og ikke bevis i vitenskapen?
- Hvorfor må vitenskapen studere ting som ikke kan observeres direkte? Gi eksempler.
- Forklar forskjellen på korrelasjon og kausalitet med et eksempel.
- Hva er bekreftelsestendens, og hvordan kan vitenskapelige metoder motvirke den?
- Hvilke kriterier kan vi bruke for å velge mellom hypoteser?