Pensum · Del 2: Vitenskapsfilosofi

Hypotetisk-deduktiv metode

Tenk! kap. 5 · Forelesning 8

Kjernen

HD-metoden er et skjema for hvordan hypoteser testes, ikke «den» vitenskapelige metoden. Man formulerer en hypotese, utleder en observerbar konsekvens, tester og vurderer. Det er en asymmetri: bekreftelse er aldri deduktivt gyldig og gir bare induktiv støtte i grader, mens avkreftelse har gyldig form. Men heller ikke avkreftelse er sikker, fordi premisset «hvis h, så e» bygger på hjelpeantakelser.

Den hypotetisk-deduktive metoden

1. Formuler hypotese h Universet startet med Big Bang
2. Utled observerbar konsekvens: hvis h, så e Det finnes kosmisk bakgrunnsstråling
3. Test om e inntreffer COBE-satellitten målte strålingen
e inntraff → h bekreftet styrket, men ikke bevist
e inntraff ikke → h avkreftet med mindre en hjelpeantakelse sviktet
Asymmetrien: avkreftelse er deduktivt gyldig (modus tollens), bekreftelse er det ikke (å bekrefte konsekvensen). Men prediksjonen forutsetter hjelpeantakelser, så heller ikke falsifisering er helt sikker.

Nøkkelbegreper

Hypotese (h)
En antakelse om hvordan noe henger sammen, som kan testes.
Prediksjon (e)
En observasjon hypotesen sier vi vil gjøre. Kan også gjelde noe som allerede har skjedd men ikke er observert ennå (fossiler som evolusjonsteorien forutsier).
Oppdagelses- vs. begrunnelseskontekst
Hvordan vi kommer frem til en hypotese (kan være hva som helst: Tu Youyou fant artemisinin mot malaria i gamle kinesiske tekster) vs. hvordan den testes og begrunnes.
Transparens
Metode og data legges åpent frem, slik at andre kan vurdere og etterprøve.
Replikerbarhet
At andre kan gjenta undersøkelsen og få samme resultat. Det er evidensen som må kunne replikeres, ikke fenomenet (Big Bang kan ikke gjentas, men målingene kan).
Årsaks- vs. formålsforklaring
Årsaksforklaring: hva som forårsaket noe. Formålsforklaring: hvilke grunner og hensikter en aktør hadde. Samfunnsvitenskapene må også forholde seg til aktørenes egne tolkninger.

Teorier og poenger

De fire stegene

  1. Formuler hypotese h.
  2. Utled en observerbar konsekvens e: «hvis h, så e».
  3. Test om e inntreffer.
  4. Vurder: e inntraff → h er bekreftet (styrket); e inntraff ikke → h er avkreftet. Eks.: Big Bang predikerte kosmisk bakgrunnsstråling, som COBE-satellitten målte. Hverdagseksempel: «kaken er ferdig» → fyrstikken kommer ren ut.

Gode tester

Prediksjoner må fastsettes før testen; å «la dataene lede» uten hypotese er tvilsomt. Støtten blir sterkere jo flere prediksjoner som slår til, jo mer variert de er, og jo mer overraskende de er (Poisson-flekken som bekreftet Fresnels bølgeteori for lys).

Asymmetrien

Bekreftelse: hvis h så e; e; altså h. Ikke deduktivt gyldig (bekrefte konsekvensen), men gir induktiv støtte. Avkreftelse: hvis h så e; ikke e; altså ikke h. Gyldig (modus tollens). Men premisset «hvis h så e» forutsetter hjelpeantakelser (instrumenter, bakgrunnsteori), så heller ikke falsifisering er helt sikker.

Kritikk og begrensninger

Bias kan styre hvilke hypoteser som blir testet: symptomer på hjerteinfarkt ble lenge forsket på med menn som norm, så kvinners symptomer ble oversett. Det er en kritikk av vitenskapens sosiale og institusjonelle side. I samfunnsvitenskapene er det vanskelig å isolere årsaker og sikre validitet, men HD-tenkning gjelder også der: finner vi ingen korrelasjon, er en årsakshypotese svekket.

Typiske eksamensspørsmål

  • Gjør rede for stegene i HD-metoden med et eksempel.
  • Forklar asymmetrien mellom bekreftelse og avkreftelse. Hvorfor er heller ikke avkreftelse sikker?
  • Hva er forskjellen på oppdagelseskontekst og begrunnelseskontekst?
  • Hvorfor bør prediksjonene bestemmes før testen?
  • Hva gjør at en test gir mye støtte til en hypotese?
  • Hva er forskjellen på årsaksforklaringer og formålsforklaringer?