Hypotetisk-deduktiv metode
Tenk! kap. 5 · Forelesning 8
Kjernen
HD-metoden er et skjema for hvordan hypoteser testes, ikke «den» vitenskapelige metoden. Man formulerer en hypotese, utleder en observerbar konsekvens, tester og vurderer. Det er en asymmetri: bekreftelse er aldri deduktivt gyldig og gir bare induktiv støtte i grader, mens avkreftelse har gyldig form. Men heller ikke avkreftelse er sikker, fordi premisset «hvis h, så e» bygger på hjelpeantakelser.
Den hypotetisk-deduktive metoden
1. Formuler hypotese h Universet startet med Big Bang
2. Utled observerbar konsekvens: hvis h, så e Det finnes kosmisk bakgrunnsstråling
3. Test om e inntreffer COBE-satellitten målte strålingen
e inntraff → h bekreftet styrket, men ikke bevist
e inntraff ikke → h avkreftet med mindre en hjelpeantakelse sviktet
Nøkkelbegreper
- Hypotese (h)
- En antakelse om hvordan noe henger sammen, som kan testes.
- Prediksjon (e)
- En observasjon hypotesen sier vi vil gjøre. Kan også gjelde noe som allerede har skjedd men ikke er observert ennå (fossiler som evolusjonsteorien forutsier).
- Oppdagelses- vs. begrunnelseskontekst
- Hvordan vi kommer frem til en hypotese (kan være hva som helst: Tu Youyou fant artemisinin mot malaria i gamle kinesiske tekster) vs. hvordan den testes og begrunnes.
- Transparens
- Metode og data legges åpent frem, slik at andre kan vurdere og etterprøve.
- Replikerbarhet
- At andre kan gjenta undersøkelsen og få samme resultat. Det er evidensen som må kunne replikeres, ikke fenomenet (Big Bang kan ikke gjentas, men målingene kan).
- Årsaks- vs. formålsforklaring
- Årsaksforklaring: hva som forårsaket noe. Formålsforklaring: hvilke grunner og hensikter en aktør hadde. Samfunnsvitenskapene må også forholde seg til aktørenes egne tolkninger.
Teorier og poenger
De fire stegene
- Formuler hypotese h.
- Utled en observerbar konsekvens e: «hvis h, så e».
- Test om e inntreffer.
- Vurder: e inntraff → h er bekreftet (styrket); e inntraff ikke → h er avkreftet. Eks.: Big Bang predikerte kosmisk bakgrunnsstråling, som COBE-satellitten målte. Hverdagseksempel: «kaken er ferdig» → fyrstikken kommer ren ut.
Gode tester
Prediksjoner må fastsettes før testen; å «la dataene lede» uten hypotese er tvilsomt. Støtten blir sterkere jo flere prediksjoner som slår til, jo mer variert de er, og jo mer overraskende de er (Poisson-flekken som bekreftet Fresnels bølgeteori for lys).
Asymmetrien
Bekreftelse: hvis h så e; e; altså h. Ikke deduktivt gyldig (bekrefte konsekvensen), men gir induktiv støtte. Avkreftelse: hvis h så e; ikke e; altså ikke h. Gyldig (modus tollens). Men premisset «hvis h så e» forutsetter hjelpeantakelser (instrumenter, bakgrunnsteori), så heller ikke falsifisering er helt sikker.
Kritikk og begrensninger
Bias kan styre hvilke hypoteser som blir testet: symptomer på hjerteinfarkt ble lenge forsket på med menn som norm, så kvinners symptomer ble oversett. Det er en kritikk av vitenskapens sosiale og institusjonelle side. I samfunnsvitenskapene er det vanskelig å isolere årsaker og sikre validitet, men HD-tenkning gjelder også der: finner vi ingen korrelasjon, er en årsakshypotese svekket.
Typiske eksamensspørsmål
- Gjør rede for stegene i HD-metoden med et eksempel.
- Forklar asymmetrien mellom bekreftelse og avkreftelse. Hvorfor er heller ikke avkreftelse sikker?
- Hva er forskjellen på oppdagelseskontekst og begrunnelseskontekst?
- Hvorfor bør prediksjonene bestemmes før testen?
- Hva gjør at en test gir mye støtte til en hypotese?
- Hva er forskjellen på årsaksforklaringer og formålsforklaringer?