Pensum · Del 3: Natur-, menneske- og teknologisyn

Menneskesyn

Tenk! kap. 12 · Forelesning 6, 7

Kjernen

Kapitlet handler om fri vilje og kropp/sinn-problemet: er sinnet noe fysisk, hvor går sinnets grenser, og hvordan preger sosial kontekst erfaringen? Svarene som drøftes, er substansdualisme (Descartes), fysikalisme og identitetsteori, funksjonalisme (med utvidet og kunstig sinn), kunnskapsargumentet og det vanskelige bevissthetsproblemet, og til slutt kroppsliggjorte tilnærminger: enaktivisme, fenomenologi og feministiske perspektiver.

Kropp/sinn-problemet: hovedposisjonene

Hvordan forholder sinnet seg til kroppen?
Substansdualisme (Descartes)to substanser: res extensa og res cogitans
Interaksjonsproblemet Elisabeth av Böhmen
Fysikalisme alt er i bunn og grunn fysisk
Identitetsteori smerte = C-fiberfyring
Nevroplastisitet locked-in, BCI
Funksjonalisme funksjonell profil, multippel realisering
Utvidet sinn Clark og Chalmers
Det kinesiske rommet Searle
Kunnskapsargumentet Mary (Jackson): ikke alle fakta er fysiske

Nøkkelbegreper

Determinisme
Alt som skjer, kan forklares med en spesifikk tidligere årsak (det mekanistiske natursynet). Truer tanken om fri vilje og dermed moralsk ansvar.
Kompatibilisme
Fri vilje er forenlig med determinisme. Hobbes: frihet er å kunne gjøre det man ønsker uten at noe hindrer en. Ønskene selv er bestemt, så vi er frie omtrent som en møll som flyr mot lyset.
Inkompatibilisme
Fri vilje krever at vi kunne gjort noe annet. Libertarianere: universet er ikke deterministisk, og vi har fri vilje. Harde determinister: universet er deterministisk, fri vilje er en illusjon, og vi er dypest sett ikke moralsk ansvarlige.
Kropp/sinn-problemet
Hvordan henger det mentale og det fysiske sammen, og hvordan kan de påvirke hverandre?
Substansdualisme
Descartes: kroppen er res extensa (utstrakt, fysisk), sinnet res cogitans (tenkende, ikke-utstrakt). Argument: jeg kan tvile på at jeg har en kropp (drøm, ond ånd), men ikke på at jeg tenker («jeg tenker, altså er jeg»). Derfor er de forskjellige substanser.
Interaksjonsproblemet
Elisabeth av Böhmen: bare ting med utstrekning kan påvirke hverandre kausalt. Hvordan kan et ikke-utstrakt sinn da bevege kroppen? Hun forsvarte selv monisme: sinnet er også materielt.
Fysikalisme
Alt som finnes, er i bunn og grunn fysisk, også sinnet (Demokrit: «alt er atom og tomrom»).
Identitetsteori
Mentale tilstander er identiske med nevrale tilstander, slik vann = H2O og morgenstjernen = kveldsstjernen (Venus). Smerte = C-fiberfyring (forenklet eksempel). Reduktiv fysikalisme. Churchland: «Sinnet er hva hjernen gjør»; støttes av lesjonsstudier.
Funksjonalisme
En mental tilstand bestemmes av sin funksjonelle profil: hva som forårsaker den (input), hvilken atferd den gir (output) og forholdet til andre mentale tilstander. Forenlig med fysikalisme.
Multippel realisering
Samme mentale tilstand kan realiseres av ulike fysiske prosesser: dyr, marsboere (Putnam), kanskje silisium. Avviser identitetsteoriens «nevrosjåvinisme».
Utvidet sinn
Clark og Chalmers: deler av sinnet kan ligge utenfor kroppen. Otto (alzheimer) slår opp MoMAs adresse i notatboken, Inga husker den. Notatboken har samme funksjon og er del av Ottos sinn. Bygger på Haraways kyborg, en hybrid av maskin og organisme.
Maskinfunksjonalisme
Sinnet er programvare, hjernen maskinvare; datamaskiner kan i prinsippet ha mentale tilstander. Turingtesten: kan en maskin i et imitasjonsspill lure en testperson til å tro at den er et menneske?
Kunnskapsargumentet (Jackson)
  1. Mary kjenner alle fysiske fakta om fargesyn.
  2. Når hun ser rødt første gang, lærer hun noe nytt.
  3. Altså er ikke alle fakta fysiske. Rammer fysikalisme, og også funksjonalisme.
Første- og tredjepersonsperspektiv
Førsteperson: hvordan noe oppleves for meg. Tredjeperson: det ytre, observerbare perspektivet (hjerneprosesser, funksjon). Forklaringsgapet mellom dem er «det vanskelige bevissthetsproblemet» (Nagel, Chalmers).
Kroppsliggjøring (embodiment)
Samlebetegnelse for teorier der kroppen, både som organisme og som opplevd, er vesentlig for sinn og bevissthet.

Teorier og poenger

Substansdualisme

Sinnet er en ikke-fysisk, tenkende substans; kroppen er en del av det mekaniske universet.

For / styrker

  • Fanger at tenkning virker helt annerledes enn materie.
  • Cogito: jeg kan tvile på kroppen, men ikke på at jeg tenker.

Mot / svakheter

  • Interaksjonsproblemet (Elisabeth av Böhmen), som Descartes aldri løste tilfredsstillende.

Identitetsteori

Smerte er en bestemt hjerneprosess.

For / styrker

  • Løser interaksjonsproblemet: det er bare én ting, hjernen.
  • Støttes av nevrovitenskap (lesjonsstudier).

Mot / svakheter

  • Smerte skapes av hele det nociseptive systemet, ikke bare hjernen.
  • Hjerneaktiviteten for samme oppgave er ulik fra person til person.
  • Nevroplastisitet: ALS-pasienter med locked-in-syndrom kan kommunisere via BCI med andre nevroner. Samme mentale tilstand, ulik hjernetilstand.

Funksjonalisme

Det som gjør noe til et sinn, er hva det gjør, ikke hva det er laget av.

For / styrker

  • Multippel realisering: dyr og andre vesener kan ha mentale tilstander.
  • Åpner for utvidet sinn og kunstig intelligens.

Mot / svakheter

  • Det kinesiske rommet (Searle): å følge regler for kinesiske tegn (syntaks) er ikke å forstå kinesisk (semantikk). Sterk KI (ekte forståelse) er umulig; bare svak KI (verktøy). En simulert laktasjon gir ikke melk. Searle er selv fysikalist: forståelse krever riktig biologisk grunnlag.
  • Kunnskapsargumentet: funksjonell profil fanger ikke hvordan smerte føles.

Enaktivisme (Hurley, O'Regan og Noë)

Sinnet skapes gjennom aktiv, kroppslig samhandling med omgivelsene. Å se krever at vi beveger øyne og hode; persepsjon og handling henger sammen. Subjektiv erfaring er «noe vi gjør»: praktisk, kroppslig kunnskap (vite hvordan, som å sykle), ikke enkeltstående bevissthetstilstander. Mary manglet denne kroppslige kunnskapen. Forenlig med fysikalisme, men i motsetning til funksjonalismen betyr det materielle grunnlaget noe. Brooks' roboter navigerer med kroppslige evner i stedet for ferdigprogrammerte kart. Kritikk: forsøker å lukke forklaringsgapet ved å gjøre førstepersonsperspektivet om til tredjeperson, og mister det på veien.

Fenomenologi (Husserl, Merleau-Ponty)

Subjektiv erfaring er en grunnleggende kunnskapskilde og kommer før vitenskapen, som er «bygd på verden som direkte erfart». Verken det mentale eller det fysiske har forrang; begge er sider av kroppen. Kropp/sinn-problemet blir et kropp/kropp-problem: kroppen som organisme (vanekroppen, med en bakgrunnsfølelse av «jeg kan») og kroppen slik den oppleves (nå-kroppen).

Feministiske perspektiver

McWeeny: fysikalismen antar feilaktig at sinnet er likt hos alle. Beauvoir: jenter utvikler en dobbel bevissthet, der de ser seg selv både som subjekt og som objekt for andres blikk. Young («Throwing like a Girl»): kvinners kroppslige «jeg kan» svekkes til «jeg kan ikke», på grunn av sosial objektivering, ikke biologi. Ahmed: å bryte med heteronormen gir en kroppslig følelse av å ikke passe inn.

Typiske eksamensspørsmål

  • Hva er problemet med fri vilje? Forklar kompatibilisme, libertarianisme og hard determinisme.
  • Hva er substansdualisme? Gjør rede for Descartes' argument og Elisabeth av Böhmens innvending.
  • Forklar identitetsteorien og en innvending mot den.
  • Hva er funksjonalisme og multippel realisering? Forklar Ottos notatbok.
  • Hva viser Searles kinesiske rom?
  • Gjør rede for kunnskapsargumentet (Mary) og det vanskelige bevissthetsproblemet.
  • Hva hevder enaktivismen og fenomenologien om kroppens rolle?
  • Hvordan kan sosial kontekst prege kroppslig erfaring ifølge Beauvoir og Young?