Natur og natursyn
Tenk! kap. 11 · Forelesning 6
Kjernen
Vi lever i antropocen, og natur- og miljøkrisen gjør det viktig å spørre hvilket natursyn som preger kulturen vår. Aristoteles' teleologiske natursyn forklarer forandringer ut fra målet de realiserer. Det mekanistiske natursynet (Galilei, Descartes, Newton) ser naturen som materie i bevegelse etter universelle, matematiske lover. Darwins evolusjonslære forklarer artenes utvikling uten formål og gjør mennesket til ett dyr blant mange. Moderne fysikk (relativitetsteori, kvantemekanikk) bryter med det mekanistiske synet. Natursynet har etiske konsekvenser for hvordan vi behandler naturen.
Nøkkelbegreper
- Teleologi
- Lære som forklarer prosesser ved å vise til målet (telos) de utvikler seg mot og realiserer. Eikenøtten har eiketreformen i seg og vil bli et eiketre hvis de ytre betingelsene er gode.
- Substans, form og stoff (Aristoteles)
- En ting (substans) er det som eksisterer selvstendig, og er en enhet av form og stoff. Formen er hva slags ting det er (katt); stoffet gjør den til akkurat denne (kattene Salt og Pepper).
- Fire typer forandring
- Stedsbevegelse, kvalitativ (grønt → rødt eple), kvantitativ (størrelse) og tilblivelse/tilintetgjørelse. Ved naturlige forandringer er formålsårsaken viktigst.
- Kosmos
- Aristoteles' ordnede univers med jorda i sentrum. Over månen: eter og evig sirkelbevegelse. Under månen: jord, vann, luft og ild som søker sitt naturlige sted. To ulike fysikker.
- Levende ting og sjel
- Alt levende ernærer seg, vokser og forplanter seg; dyr sanser og har begjær i tillegg; mennesker kan også tenke. Sjel og kropp er ikke to substanser, men to aspekter ved én levende ting.
- Mekanisme
- Ting der bevegelse av noen deler fører til forutsigbar bevegelse av andre. Kan forstås fullt ut fra delene og hvordan de virker på hverandre.
- Primære og sekundære egenskaper
- Primære: målbare egenskaper ved materien (størrelse, form, posisjon, bevegelse). Sekundære: farge, lukt, smak, som er sanseapparatets reaksjon på de primære.
- Evolusjonsteori
- Darwin (Galapagos): arter endrer seg ved naturlig utvalg av de best tilpassede. Utvalget er blindt, uten hensikt. Forskjellen mellom mennesker og dyr er en gradsforskjell, også mentalt.
- Relativitetsteori
- Einstein: lyshastigheten er lik for alle observatører, og universell samtidighet forsvinner (spesiell, 1905). E = mc²: masse og energi er to sider av samme sak. Rom og tid blir én romtid som krummes av masse (generell, 1915).
- Kvantemekanikk
- Fysikk på atomært nivå: bevegelser skjer i kvantesprang, partikler har bølge-partikkel-dobbeltnatur og beskrives med sannsynligheter. Naturen er ikke deterministisk, og målingen påvirker systemet: vi står ikke utenfor naturen vi undersøker.
- Antropocen
- «Menneskets tidsalder»: epoken der mennesket har blitt en kraft som endrer klima, arter og landskap globalt.
Teorier og poenger
Teleologisk vs. mekanistisk natursyn
Det mekanistiske synet er en forenkling:
- naturen består av materie,
- ting skiller seg bare kvantitativt (primære egenskaper),
- treghet,
- bare bevirkende årsaker,
- bare stedsbevegelse,
- universelle lover (ingen egen himmelfysikk). Aristoteles' fremgangsmåte var empirisk, men kvalitativ og klassifiserende; den nye fysikken er kvantitativ og eksperimentell og kan beregne fremtiden. Newton: det som må forklares, er endring i bevegelsestilstand, ikke forandring som sådan. Aristoteles' forklaring av et ballkast holdt ikke.
Bør alt forklares mekanistisk?
Mekanistiske modeller har gitt enorm kunnskap i biologien. Midgley: liv kan likevel ikke forklares fullt ut mekanistisk; vi trenger også funksjoner, hensikter og atferd, og ting kan forstås på flere måter samtidig. Nussbaum: dyr og mennesker er ikke bare maskiner, men selektive organismer som tolker omgivelsene og strekker seg mot mål. Hun håper dette kan endre hvordan vi behandler dyr.
Har natursyn med etikk å gjøre?
Etter Darwin kan vi ikke lenger plassere mennesket øverst i et verdihierarki. Ser vi oss som del av et nettverk av liv, blir det vanskeligere å bruke naturen som vi vil. Omsorg for naturen (Gruen) og Midgleys «felles hjem» gir naturen egenverdi, ikke bare nytteverdi. Omsorg og nytte utelukker ikke hverandre: sauene har nytteverdi, ulven og sauene har egenverdi.
Typiske eksamensspørsmål
- Hva er forskjellen på et teleologisk og et mekanistisk natursyn?
- Gjør rede for hovedtrekkene i det mekanistiske natursynet.
- Hva forteller evolusjonsteorien om forholdet mellom mennesker og dyr?
- Hvordan endret 1900-tallets fysikk synet på naturen?
- Kan alt i naturen forklares mekanistisk? Bruk Midgley eller Nussbaum.
- Har natursyn betydning for etikk? Begrunn.