Pensum · Del 2: Vitenskapsfilosofi

Enhet og pluralisme

Tenk! kap. 10 · Forelesning 10

Kjernen

Forskjellige disipliner gir forskjellige forklaringer på samme fenomen. Tesen om enhetsvitenskap sier at forklaringene kan forbindes, f.eks. ved reduksjon. Reduksjonisme er en tese om språk, og mange er skeptiske fordi vi mister det vi er interessert i. Kanskje finnes det felles prinsipper for rasjonell undersøkelse, men ikke én metode, og sannhet alene er ikke målet: vi vil ha interessante sannheter, og hva som er interessant, er et spørsmål om verdier.

Nøkkelbegreper

Enhetsvitenskap
Synet at vitenskapenes forklaringer og teorier kan forbindes med hverandre, f.eks. ved at resultatene i prinsippet kan reduseres til en annen disiplin (Carnap).
Reduksjonisme
At alle sanne påstander om X kan oversettes uttømmende til et språk som bare snakker om Y (håp og ønsker → hjernetilstander). En tese om språk, ikke om hva som finnes: man kan mene at alt er fysisk og likevel avvise reduksjonisme.
Kart og terreng
Vi trenger både nedbørskart og veikart. Én virkelighet betyr ikke at ett kart er nok. Forskjellige kart er forenlig med realisme.
Scientisme
Overdreven ydmykhet overfor naturvitenskapene. Fører til forsøk på å gjøre samfunnsvitenskapene mer naturvitenskapelige, med fare for at målene justeres etter metodene (kvantitative målinger i stedet for forståelse).
Vitenskapenes hierarki
Ideen om at fysikk er mest grunnleggende, deretter kjemi, biologi, og samfunns- og humanvitenskap. Begrunnes med at fysikkens lover er mest universelle.

Teorier og poenger

De røde blomstene

Hvorfor er blomstene røde? Fysikeren: overflatestruktur og refleksjon av lys. Biologen: tilpasning som tiltrekker pollinerende insekter. Historikeren/antropologen: kulturelle normer (valentinsdag). Alle kan være riktige samtidig; hvilken som er best, avhenger av hva vi lurer på.

Mot reduksjonisme og hierarki

Samfunns- og humanvitenskapene handler om handlinger, roller og normer. En forklaring på antidemokratiske holdninger via monoaminer i hjernen er neppe den vi er ute etter. Cartwright og Dupré: virkeligheten har ingen fundamental, enhetlig orden, og selv fysikkens lover er bare universelle i en idealisert forstand.

Enhet i prinsipper, ikke i metode

Kanskje finnes universelle prinsipper for rasjonell undersøkelse (logikk, overraskelsesprinsippene, observasjon som kilde). Derfor er ikke metodevalg vilkårlige: horoskop er ingen metode. Men spørsmålene krever ulike tilnærminger (Higgs-bosonet vs. en gjeng i New York; RCT vs. kohortstudie). Og korrekthet er ikke alltid relevant (en tolkning av Kafka).

Typiske eksamensspørsmål

  • Hva menes med enhetsvitenskap og reduksjonisme?
  • Hvorfor er reduksjonisme en tese om språk og ikke om hva som finnes?
  • Hva er scientisme, og hvorfor kan det være problematisk?
  • Finnes det én vitenskapelig metode? Drøft.
  • Er fysikken mer grunnleggende enn andre vitenskaper?