Pensum · Del 2: Vitenskapsfilosofi

Paradigmer og fremskritt

Tenk! kap. 9 · Forelesning 9, 10

Kjernen

HD-metoden sier ingenting om oppdagelseskonteksten: rammeverket vi trenger for å formulere mulige svar. Kuhn kalte slike rammeverk paradigmer. Normalvitenskap løser oppgaver innenfor et paradigme; når anomaliene hoper seg opp, kommer krise og revolusjon. Observasjoner er teoriavhengige, og paradigmer kan være delvis inkommensurable. Det betyr likevel ikke relativisme: observasjoner kan avgjøre mellom teorier, og virkeligheten er en paradigmenøytral standard (kart og terreng).

Kuhns syklus

Paradigme
Normalvitenskap problemløsning innenfor paradigmet
Anomalier resultater som ikke passer
Krise
Revolusjon paradigmeskifte
Nytt paradigme

ny normalvitenskap, og syklusen starter på nytt

Nøkkelbegreper

Paradigme (faglig matrise)
Rammeverket som organiserer forskningen i en disiplin:
  1. verdier (gode metoder, hva som er interessant),
  2. teoretiske forutsetninger,
  3. begrepsapparat,
  4. modeller og mønstereksempler.
Normalvitenskap
Problemløsning innenfor et paradigme som ikke selv utfordres. Krever konsensus: du kan ikke forske på DNA-struktur og samtidig lure på om gener finnes. Poppers bilde blir for enkelt.
Anomali
Resultat som ikke passer i paradigmet. Skyldes gjerne feil i utførelsen eller legges til side, men mange nok gir krise.
Paradigmeskifte (revolusjon)
Rammeverket rekonfigureres: nye begreper, spørsmål, metoder og standarder (geosentrisk → heliosentrisk, Newton → Einstein).
Observasjoners teoriavhengighet
Data må tolkes i lys av teori (sporene i et tåkekammer, vikingredskaper). Kuhn: paradigmets mønstereksempler avgjør hvordan vi ser fenomenene. Å lære et fag er å lære å se.
Inkommensurabilitet
To paradigmer har ikke noe nøytralt sammenligningsgrunnlag. «Masse» betyr ikke helt det samme for Newton og Einstein.
Relativisme (vitenskapelig)
Hva som er korrekt (ikke bare hva folk tror), avhenger av paradigmet. Folk i middelalderen hadde da rett i at sola gikk rundt jorda. Kuhn avviste selv dette.
Realisme (vitenskapelig)
Virkeligheten finnes noenlunde uavhengig av oss og avgjør om teoriene er korrekte. Ikke at vi kan se den «objektivt» uten bias; det er en stråmann.
Konstruktivisme
Fakta er skapt av sosiale prosesser og rammeverket vi jobber under. Latour og Woolgar (Laboratory Life) kan leses som at konsensus ga hormonet TRF sin struktur.
Galileo gambit
«De forkastet Galileo, og han fikk rett. De forkaster meg, altså er jeg som Galileo.» Svikter fordi nesten alle som bryter med konsensus, tar feil.

Teorier og poenger

Kuhns syklus

Paradigme → normalvitenskap → anomalier → krise → revolusjon → nytt paradigme → normalvitenskap.

Kan vi sammenligne på tvers av paradigmer?

Tilhengere av det geo- og heliosentriske verdensbildet argumenterte faktisk mot hverandre. Observasjoner trenger ikke være helt teorinøytrale, bare noe begge sider kan enes om: Newton og Einstein er enige om hvor Merkur er på himmelen, men teoriene predikerer ulikt. Teoriavhengighet betyr ikke at observasjoner er bestemt av teori; vi observerer stadig noe annet enn vi forventet.

Vitenskapshistorien er mer kompleks enn Kuhns modell

Evolusjonsteorien og platetektonikken erstattet ikke noe paradigme, og DNA-oppdagelsen kom uten krise. Galison: teorier, metoder og begreper endres ikke samtidig. Nersessian: forskere justerer stadig antakelser og rammer. Lakatos: ofte flere konkurrerende forskningsprogrammer samtidig.

Sosiale prosesser og underdogmyten

Vitenskap har en sosial dynamikk (IPCC-rapportene er forhandlet frem), men teorier vinner sjelden uten evidens: relativitetsteorien fikk konsensus etter bekreftelse. Wegener ble tatt på alvor, men manglet en mekanisme for kontinentaldriften frem til platetektonikken. Nye ideer bør møtes med skepsis, og konsensus fortjener normalt autoritet, ikke mistenkeliggjøring.

Realisme vs. relativisme: kart og terreng

Vi tegner kartene (teorier, måleenheter, kategorier), men terrenget er uavhengig av oss: uansett paradigme blir ikke hvit fluesopp spiselig. Realismen krever ydmykhet, fordi vi alltid kan ta feil. Relativismen gjør feil umulig og er derfor en form for dogmatisme; da er det heller ingen grunn til å lytte til marginaliserte grupper (Harding).

Hva er sosialt konstruert?

Vi konstruerer teorier om atomer, ikke atomer, men teoriene har en virkningshistorie. I samfunnsvitenskap og humaniora kan fenomenene selv være konstruert (penger, demokrati) eller påvirkes av kategoriene (Foucault om galskap, interaktive slag). Hacking: skill likevel fenomenet fra teorien om det. Det er forståelsen av kvinnelige flyktninger som er sosialt konstruert, ikke flyktningene.

Typiske eksamensspørsmål

  • Forklar forskjellen på paradigme og normalvitenskap.
  • Hva betyr det at observasjoner er teoriavhengige? Gjør det umulig å sammenligne teorier?
  • Sammenlign Poppers og Kuhns syn på vitenskapelig fremskritt.
  • Hva er inkommensurabilitet?
  • Leder Kuhns teori til relativisme? Bruk skillet mellom kart og terreng.
  • Hva er Galileo gambit, og hvorfor er det et dårlig argument?