Pensum · Del 2: Vitenskapsfilosofi

Er vitenskapen verdifri?

Tenk! kap. 8 · Forelesning 9

Kjernen

Som aktivitet er vitenskapen åpenbart ikke verdifri: den utføres av mennesker med mål og verdier. De interessante spørsmålene er hvordan verdier påvirker forskningen, og hvordan vi hindrer uheldig påvirkning. Vitenskapen trenger både epistemologiske normer og sosiale normer (Mertons KUDOS). Verdier styrer hvilke spørsmål vi stiller og hvordan vi sorterer data. Kunnskap er situert, og ifølge standpunktepistemologien kan marginaliserte grupper ha epistemologiske fordeler.

Nøkkelbegreper

Epistemologiske normer
Normer vi må følge for at undersøkelser skal gi kunnskap: presisjon, nøyaktighet, testdesign som unngår bias, prediksjoner før testing.
KUDOS (Merton, 1942)
Sosiale normer. Kommunisme: resultater er felles eie og skal ikke holdes hemmelige. Universalisme: påstander vurderes etter upersonlige kriterier, ikke etter kjønn, klasse, nasjonalitet. Desinteresse: personlige, politiske og økonomiske interesser skal ikke påvirke resultatet. Organisert skeptisisme: alt skal utsettes for kritikk.
Fagfellevurdering
Anonyme eksperter på feltet vurderer et arbeid før det publiseres. En kontrollmekanisme mot slurv og prestisjejag.
Publikasjonsbias
Positive funn publiseres oftere enn negative. Negative studier overses, og tilfeldige positive funn kan få et virkningsløst middel til å se ut som et vidundermiddel.
P-hacking
Å gjøre mange analyser på samme data til noe blir «signifikant» (p ≤ 0,05). Med 1/20 sjanse for falsk positiv per analyse får man fort tilfeldige funn. Bidrar til replikasjonskrisen.
Naturlige slag
Kategorier som finnes i naturen uavhengig av oss (gull = atomnummer 79), i motsetning til kategorier som speiler våre interesser (trær, arter, epoker, Plutos omklassifisering).
Interaktive slag (Hacking)
Kategorier om mennesker som påvirker dem som kategoriseres, f.eks. «alkoholiker» eller psykiatriske diagnoser.
Situert kunnskap (Haraway)
Hva vi vet, avhenger ikke bare av resonnering og empiri, men av sosiale posisjoner og erfaringene til dem som har kunnskapen.
Standpunktepistemologi (Harding)
Ens sosiale posisjon påvirker hva man har tilgang til. Marginaliserte grupper må forholde seg både til sitt eget og det dominerende perspektivet, og kan derfor ha epistemologiske fordeler.

Teorier og poenger

Verdier styrer spørsmålene, ikke (nødvendigvis) svarene

Alle forskningsvalg er verdiladde, og det er ukontroversielt. Problemet med oppdragsforskning er først og fremst at kommersielle aktører setter agendaen, ikke at svarene er gale. Desinteresse handler om at interesser ikke skal påvirke hvordan vi kommer frem til svarene. Mangfold i forskningen begrunnes med at én gruppe ikke bør sette agendaen alene.

Verdier påvirker hvordan vi sorterer data

Interesser styrer hvilke data vi legger merke til og hvordan vi kategoriserer dem (arter, epoker, Pluto). Fremskritt kommer ofte av bedre begreper, ikke bare nye data: at gull er et grunnstoff, viste at alkymien var dødsdømt.

Harding: upartiskhet er en myte

Vi arbeider alltid fra et perspektiv. Å tro at man er upartisk, gjør det vanskeligere å se egne bakgrunnsantakelser og kan føre til at andres perspektiver avfeies som «uvitenskapelige». Eksempler på standpunktets verdi: kvinnesykdommer som endometriose, kvinnelige primatforskere, McClintocks «hoppende gener», urfolks miljøkunnskap.

Politisk kontroll og demokratisk debatt

Vannevar Bush: en samfunnskontrakt der vitenskapen selv avgjør gode spørsmål. Vitenskapen er apolitisk. Det er en illusjon. Longino: upartiskhet er et kollektivt prosjekt som krever
  1. fora for kritikk,
  2. at kritikk faktisk tas opp,
  3. felles standarder,
  4. likhet mellom epistemologiske samfunn. Desinteresse er ikke med. Innvending: hvilken dissens skal anerkjennes? Debatt med vaksinefornektere kan legitimere syn som ikke fortjener det.

Typiske eksamensspørsmål

  • Gjør rede for Mertons KUDOS-normer.
  • Hva er forskjellen på epistemologiske og sosiale normer i vitenskapen?
  • Nevn noen måter verdier kan påvirke vitenskapelig arbeid.
  • Hva er publikasjonsbias og p-hacking?
  • Hva menes med at kunnskap er situert? Hva er standpunktepistemologi?
  • Gjør rede for Longinos kriterier. Hvordan skiller de seg fra Mertons normer?
  • Er det et problem at vitenskapen ikke er verdifri? Drøft.