Utilitarisme
Tenk! kap. 16 · Forelesning 3
Kjernen
Utilitarismen sier at bare konsekvensene har moralsk betydning: vi skal alltid velge handlingen som gir størst sum av gode konsekvenser for alle berørte (nytteprinsippet). Utilitarister er uenige om hva som er godt: nytelse (Bentham), kvalitativt høyere gleder (Mill) eller oppfylte preferanser. Alle som kan føle lykke og lidelse, har moralsk status. Teorien var historisk progressiv, men møter innvendinger om rettigheter, at den krever for mye, og om kollektive handlingsproblemer.
Nøkkelbegreper
- Nytteprinsippet
- Vi bør alltid velge handlingsalternativet som gir størst sum av gode konsekvenser for alle berørte. Eks.: et vaksineprogram er riktig selv om noen friske får alvorlige bivirkninger, hvis nettosummen blir best.
- Lykke (Bentham)
- Følelse av nytelse eller behag, og fravær av ubehag og smerte. Hvem som føler det og hva som gir det, er likegyldig. Beregnes ut fra antall berørte, intensitet og varighet.
- Forventet nytte
- Ved usikre konsekvenser: nytten ganget med sannsynligheten. Rabiesvaksine er riktig hvis livet er verdt mer enn tusen ganger bryet med vaksinen, når risikoen er 1 av 1000. Gir best utfall over tid.
- Mills kvalitative skille
- Avanserte gleder (intellekt, poesi, musikk) er kvalitativt bedre enn enkle. Begrunnes empirisk: de som har prøvd begge, foretrekker de avanserte. Bentham: et enkelt spill er like mye verdt som poesi.
- Preferanseutilitarisme
- Det gode er at preferanser (ønsker) oppfylles, ikke nødvendigvis lykke (Hare). Styrke: forklarer at vi kan takke nei til en lykkepille. Svakhet: alle preferanser teller likt, også ønsket om å telle gresstrå.
- Avtakende grensenytte
- Jo mer man har av et gode, jo mindre ekstra nytte gir en ekstra enhet. 100 000 kr betyr mye for den som tjener 300 000, lite for en millionær. Taler for utjevning; insentiver taler for noen forskjeller.
- Moralsk status
- At vi kan ha plikter overfor noen. For utilitarister: alle som kan oppleve lykke og lidelse (Bentham: antall bein eller hale er like irrelevant som hudfarge).
- Artssjåvinisme (Singer)
- Å gi en like sterk lidelse mindre vekt fordi den rammer et dyr, er sammenlignbart med rasisme. Lik status betyr ikke lik behandling, fordi behovene er ulike.
- Moralsk flaks
- At faktiske konsekvenser som skyldes flaks eller uflaks, likevel påvirker hvor mye vi klandrer noen (Nagel).
- Kollektivt handlingsproblem
- Når en gruppe handlinger samlet gir en effekt som ikke er summen av enkelthandlingene, f.eks. klimautslipp.
Teorier og poenger
Hvem har moralsk status?
Dyr: industrielt landbruk er galt fordi vår glede av kjøtt veier lite mot dyrenes lidelse (Singer). Diamond innvender at vi ikke spiser mennesker selv om det ikke gir ubehag, så menneskets særstilling handler om mer enn lidelse. Kontroversielt: Singer mener det kan være tillatt å drepe nyfødte med svært alvorlige funksjonsnedsettelser. Fostre: tidlige fostre kan ikke føle smerte, og potensial er et vanskelig kriterium (Sandels brann i fertilitetsklinikken). Fremtidige generasjoner teller likt, men usikkerhet og bedre teknologi kan gi oss noe mindre ansvar. Arter har ingen egenverdi, bare individer (storsalamanderen).
Fordeling av goder
Bare summen av lykke teller, ikke fordelingen. Avtakende grensenytte taler for utjevning, insentiver for noen forskjeller; balansen er et empirisk spørsmål. Likestilling gir bedre ressursbruk. Harriet Taylor Mill: la alle yrker være åpne for alle.
Vurderingssituasjoner
Du sovner med pizza i ovnen og huset brenner. Bentham: en intensjon er god hvis konsekvensene du regnet som sannsynlige, var gode. Men i praksis vurderer vi også faktiske konsekvenser (moralsk flaks). Mellomløsning: det som teller, er hva du burde ha forutsett med informasjonen du hadde.
Styrker og svakheter
For / styrker
- Enkel «universalnøkkel» for både individuelle og politiske beslutninger; alle teller likt.
- Historisk progressiv: Bentham for kvinners rettigheter, dyrevelferd og seksuelle minoriteter, mot slaveri og fysisk avstraffelse av barn.
- Inkluderer dyr og fremtidige generasjoner.
Mot / svakheter
- Kan krenke individets rettigheter: mer samlet velferd kunne kanskje oppnås ved å ignorere dem med de mest kostbare problemene.
- Krever for mye: 10 000 kr på ferie kunne reddet sju mennesker fra sult i et år. Singer svarer at vi faktisk handler galt (flaskevann).
- Kollektive handlingsproblemer: din flyreise endrer ikke klimaet. Kagan: liten risiko for stor skade er nok. Nefsky: det er kanskje ikke engang en liten risiko.
- Gir et svakt forsvar for natur og arter.
- Fanger dårlig opp motiver, særlige plikter og at noe kan være tillatt uten å være påkrevd (kap. 17).
Bruk i caseoppgaven
Bruk:
- Hva er handlingsalternativene?
- Hvem berøres (også dyr og fremtidige generasjoner)?
- Hvilke konsekvenser, hvor intense, hvor lenge, hvor sannsynlige (forventet nytte)?
- Hvilket alternativ gir størst samlet nytte?
- Drøft: rettigheter, for krevende, kollektive handlingsproblemer.
Typiske eksamensspørsmål
- Hva går nytteprinsippet ut på?
- Forklar forskjellen på Benthams, Mills og preferanseutilitaristenes syn på hva som er godt.
- Hvordan bør goder fordeles ifølge utilitarismen?
- Hva er moralsk status ifølge utilitarismen? Hva med dyr, fostre, fremtidige generasjoner og arter?
- Hvordan vurderer en utilitarist handlinger som allerede er utført?
- Presenter to innvendinger mot utilitarismen.