Pensum · Del 4: Etikk

Pliktetikk

Tenk! kap. 17 · Forelesning 4

Kjernen

Pliktetikken sier at noen handlinger er rette eller gale i seg selv, uavhengig av konsekvensene: det rette har forrang over det gode. Den fanger intuisjoner utilitarismen sliter med: at noe kan være tillatt uten å være påkrevd, at vi har særlig ansvar for oss selv og våre nærmeste, og at motivet bak handlingen betyr noe. Kants kategoriske imperativ er hovedteorien, og grunnlaget er fornuft og autonomi.

Nøkkelbegreper

Pliktetikk (deontologi)
Moralen består av plikter og forbud som gjelder uavhengig av konsekvenser (ikke lyve, holde løfter). Etiske fakta begrunnes i motivasjonen til å handle pliktoppfyllende.
Handlingsregel (maksime)
Regelen man handler etter, inkludert hensikten: «Jeg lyver for å oppnå X». Handlingsregelen beskriver hva slags handling man gjør.
Kategorisk imperativ
Et ubetinget moralsk krav som gjelder uansett hvilke mål vi har. Kants grunnprinsipp for moralen.
Hypotetisk imperativ
Betinget krav: «Hvis du vil X, bør du Y» (hvis du vil bestå, bør du lese).
Universalitetsformuleringen
Handle bare etter handlingsregler som er slik at du samtidig kan ville at handlingsregelen skal bli en allmenn lov.
Humanitetsformuleringen
Handle slik at du bruker menneskeheten, i din egen person og i andre, aldri bare som et middel, men alltid samtidig som et mål.
«Menneskeheten»
De essensielt menneskelige egenskapene: frihet og fornuft. Å behandle noen som mål er en relasjon som ivaretar deres frihet og fornuft.
Perfekte plikter
Plikter som alltid må oppfylles (ikke lyve, ikke gi falske løfter). Brudd gir en selvmotsigelse når handlingsregelen gjøres allmenn.
Uperfekte plikter
Plikter som kan oppfylles på flere måter og ikke i hver situasjon (hjelpe andre, utvikle egne evner).
Autonomi
Selvlovgivning: fornuftige vesener gir seg selv moralloven. Grunnlaget for menneskeverd.
Moralsk status (Kant)
Bare fornuftsvesener har moralsk status. Dyr har bare indirekte betydning: den som er grusom mot dyr, blir også følelsesløs mot mennesker. (Korsgaard mener Kants teori kan utvides til dyr.)

Teorier og poenger

Slik bruker du universalitetsformuleringen

Steg 1: Formuler handlingsregelen, med hensikten («Jeg sniker i køen for å komme først frem»). Steg 2: Tenk deg en verden der alle følger regelen, som en naturlov. Steg 3: Se etter en selvmotsigelse. Gir handlingen fortsatt mening i den verdenen? Snik i køen forutsetter at andre følger køen; hvis alle sniker, finnes ingen kø å snike i. Løgn forutsetter at folk antar at man snakker sant; hvis alle lyver, antar ingen det. Altså er det selvmotsigende å ville begge deler.

Slik bruker du humanitetsformuleringen

Det er ikke galt å bruke andre som middel; det gjør vi hele tiden (bussjåføren). Det er galt å bruke noen bare som middel, altså på en måte som ikke respekterer deres frihet og fornuft: bedrag, tvang, manipulasjon, mangel på samtykke. Det gjelder også deg selv: å gjøre seg avhengig av noe, eller opprettholde en avhengighet, er å bruke seg selv bare som middel.

Styrker og svakheter

For / styrker

  • Beskytter individets rettigheter og verdighet; ingen kan ofres for flertallet.
  • Tar motivet bak handlingen på alvor.
  • Forklarer at noe kan være tillatt uten å være påkrevd, og at vi har særlige plikter.

Mot / svakheter

  • Bare fornuftsvesener har moralsk status. Hva med dyr og spedbarn? (Svar: spedbarn er potensielle fornuftsvesener?)
  • Forklarer dårlig at noe kan være mer eller mindre galt (tortur vs. å lese andres e-post).
  • Noen intuisjoner sier at riktige følelser, ikke plikt, avgjør (trofasthet i et forhold).
  • Rigid: kan man ikke lyve til morderen på døren?
  • Pliktkonflikter og lite konkret veiledning når plikter kolliderer.

Bruk i caseoppgaven

Bruk:
  1. Formuler handlingsregelen, med hensikt.
  2. Universaliseringstest: gir handlingen mening i en verden der alle gjør det?
  3. Humanitetstest: behandles noen bare som middel (samtykke, bedrag, tvang)?
  4. Perfekt eller uperfekt plikt?
  5. Drøft: rigiditet, grader av galhet, moralsk status.

Typiske eksamensspørsmål

  • Hva kjennetegner pliktetiske teorier?
  • Forklar universalitetsformuleringen og bruk den på et eksempel.
  • Forklar humanitetsformuleringen. Hva betyr det å bruke noen «bare som middel»?
  • Hva er forskjellen på kategoriske og hypotetiske imperativer?
  • Hva er forskjellen på perfekte og uperfekte plikter?
  • Hva er Kants syn på moralsk status?
  • Presenter en styrke og en svakhet ved Kants pliktetikk.