Pensum · Del 4: Etikk

Dydsetikk

Tenk! kap. 18 · Forelesning 4

Kjernen

Dydsetikken (Aristoteles; moderne: Anscombe, Foot, Williams, Hursthouse) spør ikke først «hvilken handling er rett?», men «hva slags person bør jeg være?». En handling er en måte å være noen på: en venn, en ingeniør, deg selv. Etiske fakta begrunnes i væremåten til en god person, kjennetegnet av dyder. Praktisk fornuft (fronesis) gjør oss i stand til å se hva situasjonen krever, og veien dit er et godt liv (eudaimonia).

Nøkkelbegreper

Dyd
Positivt karaktertrekk; en disposisjon til å se og handle slik man bør (visdom, mot, rettferdighet, måtehold, omsorg, ærlighet, ansvarlighet). Å ha vennlighet som dyd er ikke å alltid være «snill», men å verdsette og forstå vennlighet.
Last
Dydens motsats: negativt karaktertrekk (feighet, grådighet, uærlighet).
Fronesis (praktisk fornuft)
Praktisk visdom: evnen til å «se» hva for eksempel vennlighet krever i en konkret situasjon. Oppøvbar etisk kompetanse som utvikles over tid når man forsøker å handle dydig.
Eudaimonia
Ofte oversatt med «lykke», men betyr et godt, blomstrende liv (objektiv lykke). Hos Aristoteles er det å utvikle praktisk fornuft veien dit.
Dydsregler (Hursthouse)
Regler vi kan hente ut av dyds- og lastebegrepene: «Vær ærlig», «Ikke vær grusom». Rett handling er det en dydig person typisk ville gjort.
«En tanke for mye» (Williams)
Hvis en mann som kan redde enten kona eller en fremmed fra drukning, må lure på om det er moralsk tillatt å redde kona, har han en tanke for mye. Moralen kan ikke abstrahere bort hvem vi er og hvem vi står i forhold til.

Teorier og poenger

Dydsetikkens tre særtrekk

  1. Den benekter et skarpt skille mellom er og bør: noe kan være bedre eller verre som ulv eller plante, og mot, klokskap og ærlighet er egenskaper mennesker trenger for å fungere godt (Foot).
  2. Den benekter kravet om upartiskhet: vår historie og våre relasjoner kan ikke abstraheres bort (Williams).
  3. Den benekter at etiske handlinger avgjøres av generelle prinsipper (Anscombe); i stedet kan vi utvikle praktisk fornuft.

Kritikk av moderne moralfilosofi (Anscombe)

Utilitarisme og pliktetikk søker allmenne prinsipper som fungerer som en domstol for handlinger. Anscombe mener dette mangler grunnlag, og at vi bør gå tilbake til Aristoteles og spørre hva mennesker trenger for å leve godt.

Innvendinger og svar

For / styrker

  • Helhetlig: tar karakter, følelser, motiv og relasjoner med.
  • Fleksibel: tar høyde for at situasjoner er ulike.
  • Forklarer moralsk utvikling og oppdragelse.

Mot / svakheter

  • For lite handlingsveiledende? Svar: dydige personer viser hvordan man bør handle, og dydsbegrepene gir regler (Hursthouse).
  • Relativistisk fordi dyder er kulturavhengige? Svar: at forståelsen av dydene varierer, betyr ikke at dydene selv er relative (Christensen, Nussbaum).
  • Kan den veilede statlige beslutninger? Nussbaum: ja, staten skal legge til rette for at borgerne kan utvikle seg og leve gode liv.
  • Hvis man benekter er/bør-skillet: betyr det at noen mennesker er «bedre på å være mennesker» enn andre? Hvor går grensen?

Dydsetikk i praksis

Dyreetikk (Hursthouse): hva sier det om vår karakter hvordan vi behandler dyr? Miljøetikk: hvilke dyder og laster viser seg i forholdet til naturen (ydmykhet, måtehold, grådighet)? For ingeniører: profesjonelle dyder som integritet, ansvarlighet og mot (varsling).

Bruk i caseoppgaven

Bruk:
  1. Hvilke roller står personen i (venn, ingeniør, ansatt)?
  2. Hvilke dyder og laster står på spill (ærlighet, mot, omsorg, lojalitet)?
  3. Hva ville en klok og dydig person gjort?
  4. Hva bidrar til et godt liv for de involverte?
  5. Drøft: handlingsveiledning, relativisme.

Typiske eksamensspørsmål

  • Hvordan skiller dydsetikk seg fra utilitarisme og pliktetikk?
  • Hva er fronesis og eudaimonia?
  • Hva er en dyd? Hvorfor er en vennlig person ikke bare en som alltid er «snill»?
  • Gjør rede for dydsetikkens kritikk av upartiskhet (Williams).
  • Hvilken veiledning kan dydsetikken gi i et moralsk dilemma, f.eks. i dyre- eller miljøetikk?