Skadeprinsippet
Tenk! kap. 19 · Forelesning 11
Kjernen
Mills skadeprinsipp: staten (og samfunnet) kan bare bruke makt mot kompetente, informerte voksne for å hindre skade på andre, aldri for deres eget beste. Mill begrunner det utilitaristisk: frihet (ytringsfrihet og livsstilsfrihet) fremmer på sikt velferd og fremskritt. Prinsippet er anti-paternalistisk, men det er uklart hva som teller som skade.
Skadeprinsippet i praksis
Skader handlingen andre?
Ja: inngrep kan være tillatt tvang er bare tillatt for å hindre skade på andre
Nei: forstår personen risikoen?
Usikkert: myk paternalisme hindre til risikoen er forstått
Ja: hard paternalisme bryter skadeprinsippet, f.eks. forbud mot proffboksing
Nøkkelbegreper
- Skadeprinsippet
- Makt mot kompetente, velinformerte voksne er bare tillatt for å hindre skade på andre.
- Paternalisme
- Å begrense andres frihet ut fra hensynet til deres eget beste.
- Myk paternalisme
- Å hindre noen midlertidig for å sikre at de forstår risikoen. Forenlig med skadeprinsippet. Eks.: pasientrettigheter. Helsepersonell informerer, men en informert, myndig pasient har siste ord og kan si nei til behandling.
- Hard paternalisme
- Å hindre noen selv om de er informert og forstår risikoen. Bryter med skadeprinsippet. Eks.: forbud mot proffboksing.
- Negativ frihet
- Frihet fra: fravær av ytre hindringer/innblanding. Eller fravær av dominans (kap. 20).
- Positiv frihet
- Frihet til: de aktørinterne faktorene (f.eks. kunnskap, selvrefleksjon) som gjør det mulig å handle fritt og utøve selvbestemmelse. Eks.: skoleplikt fremmer frihet. På kollektivt nivå: innflytelse på lovene vi er underlagt.
Teorier og poenger
Mill om ytringsfrihet
Det må være lov å uttrykke ethvert synspunkt så lenge man ikke oppfordrer til vold; krenkelse er ikke nok til å straffe. Kornhandleren: å rope «kornhandleren sulter ut de fattige» foran en lynsjemobb kan straffes, å skrive det i en avis kan ikke. Begrunnelser:
- Det sensurerte kan være sant.
- Selv usanne meninger kan inneholde en del av sannheten.
- Sanne meninger som ikke utfordres blir døde dogmer; vi må kunne begrunne dem. Sensur er et ran av nåværende og fremtidige generasjoner.
Livsstilsfrihet
Retten til å leve ut sin egenart så lenge det ikke skader andre. Individualitet gir en energisk karakter, mangfold og «eksperimenter med livet» som samfunnet kan lære av.
Utilitaristisk begrunnelse
Frihet har instrumentell verdi: den fremmer menneskets langsiktige interesser som et progressivt vesen og dermed velferd og lykke.
Problemer med skadeprinsippet
Mot / svakheter
- Uklart hva som er skade: hvilke interesser teller? Ubehag over at andre lever i likekjønnede forhold bør ikke telle, men hvor går grensen?
- Skade er ikke nok: en dyktigere konkurrent kan slå ut kaffebaren din uten at det bør forbys. Prinsippet er bare en nødvendig betingelse, og vi må i tillegg veie nytte mot kostnad. Sexkjøpsloven: mindre menneskehandel, men mer utrygghet for sexarbeidere.
- Få handlinger skader bare den som handler: kjederøykeren og fjellklatreren belaster helsevesen og redningstjeneste.
- Er hard paternalisme alltid galt (selvmord)? Conly: vi er dårlige beslutningstakere, så staten bør beskytte oss mot oss selv (forby sigaretter, begrense usunn mat og store lån), men bare med de mest hensiktsmessige tiltakene.
- Selv Mill avviser slavekontrakter: man kan ikke ha frihet til å si fra seg friheten. Da er prinsippet heller ikke en nødvendig betingelse for inngrep.
Bruk i caseoppgaven
Bruk:
- Hvem skades av handlingen, bare personen selv eller andre?
- Er personen kompetent og informert?
- Er inngrepet myk eller hard paternalisme?
- Hva tilsier skadeprinsippet?
- Drøft: uklart skadebegrep, Conlys forsvar for hard paternalisme.
Typiske eksamensspørsmål
- Hva sier skadeprinsippet? Anvend det på et eksempel.
- Forklar forskjellen på myk og hard paternalisme.
- Hvordan begrunner Mill skadeprinsippet utilitaristisk?
- Hvordan argumenterer Mill for ytringsfrihet?
- Gi en innvending mot skadeprinsippet.