Pensum · Del 5: Politisk filosofi

Frihet som iboende rett

Tenk! kap. 20 · Forelesning 11

Kjernen

Teorier om naturlige (iboende) rettigheter sier at vi har rettigheter i kraft av å være mennesker, uavhengig av om de gir gode konsekvenser. Rettighetene er skranker for hvilke midler vi kan bruke for gode formål (Daschner-saken: tortur er forbudt selv for å redde et barn). Hos Kant og Wollstonecraft er frihet ikke-dominans: å ikke være prisgitt andres vilkårlige vilje. Det krever demokrati, motvirking av fattigdom og likestilling. Mill har derimot et instrumentelt syn på rettigheter.

Tre måter å forstå frihet på

Negativ frihet
Ikke-innblanding (Mill) ingen hindrer meg
Ikke-dominans (Kant, Wollstonecraft) ingen kan utøve vilkårlig makt over meg
Slaven: langt på vei fri få hindringer
Slaven: ufri prisgitt herrens velvilje
Positiv frihet
Aktørinterne faktorer for selvbestemmelse skoleplikt kan fremme frihet
Slaven med en velvillig herre opplever få hindringer, men er ufri: det er opp til herren hvor stort handlingsrom hun har.

Nøkkelbegreper

Naturlige/iboende rettigheter
Rettigheter alle har i kraft av å være mennesker (liv, sikkerhet, eiendom, frihet fra undertrykkelse). De begrenser hva både privatpersoner og myndigheter kan gjøre. Slavekontrakter er ugyldige fordi de bryter med rettighetene, ikke fordi slaveri gir lidelse (som hos Mill).
Statusbasert rettighetsteori
Vi har rettigheter fordi vi er vesener med evner som krever respekt (selvbevisste, selvstendig tenkende). Naturrettstradisjonen; i dag f.eks. Kamm og Nagel.
Interessebasert (instrumentalistisk) rettighetsteori
Rettigheter er midler for å fremme velferd og interesser (Mill). Hvilke rettigheter vi bør ha, avhenger av empiriske forhold.
Ikke-innblanding
Mills negative frihet: fravær av hindringer påført av andre (tvang, trusler).
Ikke-dominans
Kant og Wollstonecrafts negative frihet: at ingen er i posisjon til å utøve vilkårlig makt over oss. Slaven med en snill herre er ufri, selv om ingen hindrer ham. Lover kan begrense oss og likevel gjøre oss frie.
Positiv frihet
De indre faktorene som gjør det mulig å handle fritt og bestemme selv. Politisk: retten til å delta i lovgivningen.
Likhetsfeminisme
Det er ingen grunnleggende forskjeller mellom kjønnene, så alle skal ha de samme rettighetene og mulighetene.
Forskjellsfeminisme
Kjønnene er grunnleggende ulike. Likestilling handler ikke om at kvinner skal gjøre det samme som menn, men om at kvinners bidrag verdsettes høyere.
Klassisk liberal feminisme
Staten skal ikke forskjellsbehandle kjønnene, men ellers blande seg minst mulig i hva voksne gjør med egen kropp og hvilke avtaler de inngår.
Egalitær liberal feminisme (Okin)
Like formelle rettigheter er ikke nok. Kjønnsroller og arbeidsdeling hjemme gir strukturelle skjevheter, så staten må aktivt legge til rette for likestilling.

Teorier og poenger

Kant og Wollstonecraft: frihet som ikke-dominans

Frihet må være lik frihet for alle. Kant: «Enhver handling er rett hvis den, eller dens maksime, er slik at enhver sin vilkårlige frihet kan bestå sammen med alles frihet i samsvar med en allmenn lov.» Det minner om det kategoriske imperativ, men stiller ingen krav til motivet. Ikke-dominans krever at alle har politisk representasjon (demokrati). Wollstonecraft: store klasseforskjeller gjør de fattige prisgitt de rike, og fattigdom er derfor uforenlig med frihet. Kant: staten har plikt til å forsørge de fattige.

Wollstonecraft om likestilling

Kvinner har samme fornuft som menn; det som gjør dem «dumme», er oppdragelsen. De må ha samme rettigheter og være økonomisk selvstendige. Likevel mener hun at kvinner har en morsplikt som borgerplikt. Det tolkes enten som ufullstendig likhetsfeminisme eller som et forskjellsfeministisk trekk.

Okin: en fremtid uten kjønn

Forventninger om at kvinner tar hovedansvaret for barn, og at arbeidstakere ikke gjør det, forsterker skjevheter hjemme og på jobb. Kjønn (gender) bør bli like irrelevant som øyefarge. Tiltak: lik permisjon for begge foreldre, fleksibel arbeidstid og barnepass, kjønnsbalanse ved ansettelser, likestilling i skolen, og at lønnen deles likt mellom ektefellene. Klassiske liberalfeminister kaller dette paternalisme.

Ytringsfrihet og hatytringer

Kamm: ytringsfrihet er den eneste passende måten å behandle personer med egne meninger på. Nagel: forbud mot hatytringer er en urett mot oss alle, fordi det ikke respekterer at voksne kan gjøre seg opp egne meninger. En interessebasert kritiker må i stedet vise at forbud ikke virker eller gjør skade (ekkokamre, misbruk), og det er vanskelig å påvise.

For og mot naturlige rettigheter

For / styrker

  • Forklarer ubetingede forpliktelser (ikke drepe, ikke straffe uten lov og dom). De fungerer som trumf og utelukker visse handlinger, i stedet for å bli veid mot andre hensyn.
  • Mills instrumentelle rettigheter er empirisk betinget og for svake: hvis summariske henrettelser ga mindre vold, kunne retten til rettergang settes til side.

Mot / svakheter

  • Mangler begrunnelse: hvorfor skulle vi være født med en ukrenkelig verdighet?
  • Sirkulært: rettighetene begrunnes i personstatusen, men personstatusen er definert av rettighetene.
  • Uenighet blant tilhengerne: Nozick mener omfordeling krenker eiendomsretten, mens Kant og Murphy og Nagel mener det motsatte.

Bruk i caseoppgaven

Bruk:
  1. Hvilke rettigheter står på spill?
  2. Blir noen dominert, altså prisgitt andres vilkårlige vilje (arbeidsgiver, partner, plattform)?
  3. Er tiltaket en skranke som ikke kan veies bort (ingen tortur, rettferdig rettergang)?
  4. Sammenlign med Mill: hva sier en nyttebegrunnelse?
  5. Drøft begrunnelsesproblemet.

Typiske eksamensspørsmål

  • Forklar forskjellen på en teori om naturlige rettigheter og en instrumentalistisk teori om rettigheter.
  • Hva er forskjellen på frihet som ikke-innblanding og som ikke-dominans?
  • Hvorfor er fattigdom et problem for frihet ifølge Wollstonecraft og Kant?
  • Hva er forskjellen på likhetsfeminisme og forskjellsfeminisme? Hvor plasserer du Wollstonecraft?
  • Hva er forskjellen på klassisk og egalitær liberal feminisme?
  • Presenter en styrke og en svakhet ved teorier om naturlige rettigheter.