Mennesket: det politiske dyret
Tenk! kap. 21 · Forelesning 12
Kjernen
Et vanlig liberalt ideal er at staten skal være nøytral om hva som er et godt liv. Aristoteles mente derimot at mennesket er et politisk dyr som bare kan realisere seg i fellesskap. Charles Taylor og Martha Nussbaum avviser nøytralitetsidealet, men regner seg som liberale og legger mer vekt på positiv frihet. Taylor kritiserer politisk atomisme og forsvarer forskjellspolitikk. Nussbaums kapabilitetstilnærming måler livskvalitet ut fra hva folk faktisk er i stand til å gjøre og være.
Nøkkelbegreper
- Nøytralitetsidealet
- Staten skal ikke favorisere noe bestemt syn på det gode liv, men legge til rette for at hver og en søker lykken på sin måte.
- Politisk atomisme
- (a) Menneskelige goder er grunnleggende individuelle, og (b) individets rettigheter er mer grunnleggende enn forpliktelser overfor samfunnet. Taylor knytter det til Locke: staten er et nyttig redskap, og politiske plikter krever samtykke.
- Rettighetenes forrang
- Doktrinen om at vi primært har rettigheter, mens forpliktelser overfor fellesskapet er sekundære.
- Holistisk liberalisme
- Taylors liberalisme, som vektlegger at vi er avhengige av samfunnet. Begrunner at skattepenger brukes på kulturbærende institusjoner og infrastruktur, ikke bare politi og rettsvesen.
- Likeverdighetspolitikk
- Politikk med likeverd og like rettigheter for alle i sentrum. Kan begrunne kvotering for å kompensere for dårlig utgangsposisjon, med mål om at forskjellsbehandling blir unødvendig.
- Forskjellspolitikk
- Politikk som anerkjenner og vil bevare det særegne ved personers og gruppers identitet (språk, tradisjoner). Eks.: samisk språkopplæring, Quebecs språklover, Youngs forslag om reserverte seter for undertrykte grupper.
- Grunnleggende vs. mindre grunnleggende rettigheter
- Taylor: liv, frihet, rettferdig rettergang, ytrings- og religionsfrihet kan aldri krenkes. Mindre grunnleggende rettigheter (valg av skolespråk) kan vike for kulturell overlevelse. Derfor kan han støtte Quebec og avvise fatwaen mot Rushdie.
- Kapabilitet
- De faktiske mulighetene et menneske har til å utøve en typisk menneskelig funksjon (Nussbaum, Sen). Det er kapabiliteter, ikke funksjoner, som er politikkens mål.
- Tilpassede preferanser
- Vi tilpasser ønskene våre til situasjonen vi er i. Den som aldri har fått skolegang, kan være fornøyd uten. Gjør tilfredshet til et dårlig mål på livskvalitet.
Teorier og poenger
Taylor: intet menneske er en øy
Samfunnet gir oss «selve muligheten til å være et menneske som søker det gode». Evnen til selvstendige livsvalg krever kjennskap til alternativer og en kultur for offentlig meningsutveksling, som igjen krever institusjoner (skoler, universiteter, aviser, domstoler) og infrastruktur. Respekterer vi evnene som gir oss rettigheter, må vi også bidra til at de kan utvikles. Da er pliktene til fellesskapet like grunnleggende som rettighetene, og rettighetenes forrang faller.
To problemer med forskjellspolitikk
- Konserverende effekt: kulturbevaring kan favorisere de dominerende i gruppen og hindre fornyelse. Appiah: barnas selvbestemmelse må gå foran foreldrenes ønske om arrangert ekteskap. Habermas: en kultur kan ikke bevares som en truet art, men lever bare hvis nye generasjoner kritisk og frivillig gjør den til sin.
- Mangler kriterier: når kan kultur trumfe likestilling? Benhabib: Indian Act fratok kvinner som giftet seg utenfor stammen rettigheter, mens menn beholdt dem. Hva med statskirke i Norge?
Nussbaums ti kapabiliteter
Liv; kroppslig helse; kroppslig integritet; sanser, forestillingsevne og tenkning; følelser; praktisk fornuft; tilknytning; forhold til andre arter; lek; kontroll over egne omgivelser (politisk og materielt). Et minimum for et verdig liv. Ingen kan byttes mot en annen, og sivile og politiske rettigheter er ikke viktigere enn økonomiske og sosiale: ytringsfrihet hjelper lite for den som må bruke all tid på å skaffe mat. Staten må aktivt sikre dem, også mot private (vold mot kvinner).
Kapabilitetstilnærmingen vs. andre mål på livskvalitet
Mot rikdom som mål: penger har bare instrumentell verdi, og en rullestolbruker trenger mer for samme mobilitet. Mot utilitarismen (gjennomsnittlig tilfredshet):
- snittet kan skjule at mange, f.eks. kvinner, har det dårlig;
- ulike goder slås sammen, men politisk frihet bør ikke byttes mot velstand;
- tilfredshet er upålitelig pga. tilpassede preferanser.
Er tilnærmingen kulturelt nøytral nok?
For / styrker
- Et «frittstående moralsk ideal» som kan aksepteres på tvers av livssyn. Ligner FNs menneskerettighetserklæring.
- Åpen for tolkning: ytringsfrihet kan spesifiseres ulikt i USA og Tyskland.
- Ikke paternalistisk: staten sikrer muligheter, men den enkelte velger (man kan faste eller la være å stemme).
Mot / svakheter
- Noen punkter kan være uttrykk for Nussbaums egne kulturbestemte verdier.
- Sier bare noe om et minimum, ikke om fordeling over minimum eller utjevning av økonomiske forskjeller.
Typiske eksamensspørsmål
- Hva er nøytralitetsidealet, og hvorfor avviser Taylor og Nussbaum det?
- Forklar forskjellen på atomistisk og holistisk liberalisme.
- Hva er forskjellen på forskjellspolitikk og likeverdighetspolitikk?
- Gjør rede for to problemer med forskjellspolitikk.
- Hva kjennetegner kapabilitetstilnærmingen, og hvordan skiller den seg fra utilitarismen?
- Hvilke plikter har staten ifølge kapabilitetstilnærmingen?