Pensum · Del 5: Politisk filosofi

Demokrati og ekspertstyre

Tenk! kap. 22 · Forelesning 12

Kjernen

Noen vil gi eksperter mer makt (klima, finanskrisen, korona), mens populister angriper «såkalte eksperter». Moderne demokratier er representative og bygger på maktfordeling. Demokrati kan begrunnes ved egenverdi eller instrumentelt (stabilitet, bedre beslutninger). Landemore forsvarer demokratiet epistemisk; Brennan vil erstatte det med epistokrati. Innvendingene mot ekspertstyre er epistemiske og demokratiske, men de er ikke argumenter for å fjerne ekspertene. Vi bør organisere ekspertorganer slik at fordelene blir størst og ulempene minst.

Valgdemokrati og deliberativt demokrati

Valgdemokrati (aggregativt)

Individuelle preferanser
Stemmegivning
Flertallet avgjør

Deliberativt (Habermas)

Preferanser
Fri og lik meningsbrytning «kraften i de bedre argumenter»
Preferanser kan endres · enighet eller avstemning
Vedtak aldri endelig: mindretallet kan argumentere videre

Nøkkelbegreper

Direkte demokrati
Borgerne deltar selv i beslutningene (Aten, folkeavstemninger).
Indirekte/representativt demokrati
Borgerne velger representanter som beslutter på deres vegne. Det vanlige i dag.
Maktfordelingsprinsippet
Lovgivende, utøvende og dømmende makt skal ligge hos ulike organer. Montesquieu (og USA): makt skal begrense makt i en balanse. Rousseau og Kant: asymmetrisk, der de utøvende organene er underordnet lovgiveren, som i parlamentarismen.
Folkesuverenitetsprinsippet
All legitim maktutøvelse skal utgå fra folket, som direkte eller gjennom representanter gir lovene (Rousseau, Kant). De kalte idealet «republikk», fordi antikt demokrati var et skiftende flertalls vilkårlige styre.
Parlamentarisme
Regjeringen må ha parlamentets tillit. Negativ (Norge): sitter til den felles ved mistillit. Positiv: må godkjennes ved et innsettingsvedtak.
Valgdemokrati (aggregativt)
Beslutninger summerer individuelle preferanser gjennom stemmegivning og flertall.
Deliberativt demokrati (Habermas)
Beslutninger er bare legitime hvis alle berørte har hatt frie og like muligheter til å delta i argumenterende meningsbrytning først. «Kraften i de bedre argumenter». Flertallsvedtak er aldri endelige.
Ekspert (Goldman)
En som har avansert og holdbar kunnskap på et område, mer enn de fleste, og kan bruke den på nye problemer. Ekspert på noe, ikke på alt. Tekniske eksperter kan mye om midler, men ikke nødvendigvis om mål.
Epistokrati/teknokrati
Styre ved dem som har kunnskap (ekspertstyre).
Avpolitisering
At genuin politisk uenighet om interesser, verdier og mål gjøres om til tekniske spørsmål som overlates til eksperter.

Teorier og poenger

Landemores tre epistemiske argumenter for demokrati

  1. Condorcets juryteorem: hvis hver har over 50 % sjanse for å ha rett, øker sjansen for at flertallet har rett jo flere som deltar.
  2. Inkluderende deliberasjon gir flere argumenter og perspektiver og slår ekspertdiskusjoner.
  3. Empiri: Islands borgerskrevne grunnlov (2012) og det franske borgerkonventet om klima (2019) ga bedre forslag enn eksperter. Kritikk: Urbinati mener demokratiet må begrunnes i egenverdien, retten til selvstyre.

Brennans forsvar for epistokrati

Forslag: kompetansetest for stemmerett, ekstra vekt på stemmene til de kunnskapsrike, eller et epistokratisk råd med veto. Argumenter: vi ville ikke godta en uvitende jury eller stemmerett for barn; juryteoremet slår motsatt vei hvis folk oftere tar feil enn har rett; uvitende deltakere hever ikke kvaliteten på deliberasjonen; mange velgere kan lite om politikk; eksperter vet mer.

Innvendinger mot ekspertstyre

Mot / svakheter

  • Epistemiske: ikke-eksperter kan ikke skille gode fra dårlige eksperter. Eksperter gjør logiske feil (Kahneman) og er for skråsikre i spådommer (Tetlock). De har faglige, sosiale og ideologiske skjevheter, og egne interesser.
  • Demokratiske: makt flyttes til ikke-valgte. Borgere blir fremmedgjort fordi de ikke ser seg som forfattere av lovene (Christiano). Noen eksperter viser manglende respekt for vanlige borgere. Avpolitisering.
  • Eksperter uttaler seg ofte om mål, ikke bare midler (skolestenging under korona), og det er vanskelig å skille fakta fra verdier.

Bedre eksperter og demokratisk ansvar

Innvendingene er ikke grunner til å fjerne ekspertene, men til å organisere dem bedre. Negative mekanismer: sanksjoner mot dårlig arbeid og regler mot bindinger og egeninteresser. Positive mekanismer: normer for sannhetssøken, epistemisk tilbakeholdenhet (vær tydelig på grensene for egen ekspertise), epistemisk pluralisme (flere fag) og at argumentene prøves i ulike fora (fagfeller, parlament, offentlighet).

Bruk i caseoppgaven

Typisk case: «Bør eksperter bestemme klimapolitikken / pandemitiltak / renten?»
  1. Hvilke spørsmål gjelder midler og hvilke mål?
  2. Argumenter for mer ekspertmakt (Brennan).
  3. Epistemiske og demokratiske innvendinger.
  4. Landemores alternativ (borgerkonvent).
  5. Konkluder med mekanismer for ansvarlige eksperter innenfor demokratiet.

Typiske eksamensspørsmål

  • Forklar forskjellen på direkte og indirekte demokrati, og på valgdemokrati og deliberativt demokrati.
  • Hva er maktfordelingsprinsippet og folkesuverenitetsprinsippet?
  • Hvordan kan demokrati begrunnes? Skill mellom egenverdi og instrumentelle begrunnelser.
  • Gjør rede for juryteoremet og hvordan Landemore og Brennan bruker det.
  • Hva er epistokrati? Gi argumenter for og mot.
  • Hvordan kan ekspertenes rolle forenes med demokratiet?