Eksamensguide
Fire timer uten hjelpemidler: fire kortsvar (1/3) og én av to caseoppgaver (2/3). Begge delene må bestås. Rådene her er våre anbefalinger, ikke offisielle krav fra emneansvarlig.
Kortsvar
Kortsvar tester om du forstår et begrep eller en teori. Svar med et kort avsnitt, ca. ½–1 side, og bruk ca. 15 minutter. Følg den samme oppskriften hver gang:
1. Definer
Gi en presis definisjon med pensums egne ord.
2. Forklar
Hva betyr det, og hvorfor er det viktig? Hvem står bak?
3. Eksemplifiser
Gi et konkret eksempel, helst ditt eget. Eksempelet viser at du har forstått.
4. Avgrens
Skill begrepet fra det det lett forveksles med, eller nevn en innvending hvis spørsmålet ber om det.
Les oppgaveverbet
- Gjør rede for / redegjør
- Presenter teorien eller begrepet presist og nøytralt. Ingen egen mening.
- Forklar
- Vis hvordan eller hvorfor. Ta med et eksempel.
- Sammenlign
- Likheter og forskjeller, punkt for punkt, ikke to separate beskrivelser.
- Drøft
- Argumenter for og mot, vei dem mot hverandre, og avslutt med en begrunnet konklusjon.
- Vurder
- Ta stilling og begrunn standpunktet.
Svakt og godt svar
Spørsmål: «Forklar forskjellen på et arguments riktighet og relevans.»
Svakt
Riktighet handler om argumentet er riktig, og relevans handler om det er relevant for saken. Begge deler er viktige for at et argument skal være godt.
Sirkulært, ingen eksempel, ingen forklaring av hvorfor de er uavhengige.
Godt
Et argument er riktig hvis påstanden det består av, stemmer («Å ja, stemmer det?»). Det er relevant i den grad det, gitt at det er riktig, taler for eller mot standpunktet («Hvis det er sant, hva så?»). Begge må være på plass for at argumentet skal gi støtte, og de er uavhengige av hverandre. Ta standpunktet «Kaffedrikking øker risikoen for kreft». «Koffein er kreftfremkallende» ville vært svært relevant, men er ikke riktig. «De fleste som dør av kreft i Norge, drikker kaffe» er trolig riktig, men ikke relevant, fordi de fleste voksne drikker kaffe. De fleste som dør av kreft, har også brukt sko.
Vanlige feil
- Å nevne navn og stikkord uten å forklare dem.
- En definisjon uten eksempel.
- Å svare på et annet spørsmål enn det som stilles, for eksempel å drøfte når du bare skal gjøre rede for.
- Å skrive alt du kan om temaet. Sensor gir poeng for presisjon, ikke lengde.
- Å bruke for lang tid. Det femte avsnittet på et kortsvar gir mindre enn det første avsnittet i casen.
Langsvar: caseoppgaven
Casen teller 2/3. Den tester om du kan bruke pensum på et konkret tilfelle. Bruk de samme fem stegene hver gang, så slipper du å finne opp strukturen på eksamensdagen.
- 1
Finn problemstillingen
Formuler i én setning hva caset egentlig spør om, og hvilke hensyn som står mot hverandre. Pek ut hvilke deler av pensum som er relevante, og si kort hvorfor du velger nettopp dem.
- 2
Presenter teoriene presist
To til tre teorier er nok. Bruk riktige begreper (nytteprinsippet, humanitetsformuleringen, fronesis …) og forklar dem kort. Dette viser at du kan pensum, men det er ikke her de fleste poengene ligger.
- 3
Anvend hver teori på caset
Det er her poengene ligger. Gå konkret til verks: hvem berøres, hvilke handlingsalternativer finnes, hva sier teorien om akkurat disse? Bruk detaljer fra caseteksten. Viser to teorier til ulike svar, er det en styrke for oppgaven, ikke et problem.
- 4
Drøft
Hvilke svakheter har teoriene i dette caset? Hva ville en motpart sagt? Bruk de kjente innvendingene (krever for mye, rettighetskrenkelser, regelkonflikter, mangler handlingsveiledning) og knytt dem til caset, ikke bare ramse dem opp.
- 5
Konkluder med begrunnelse
Ta et standpunkt og begrunn hvorfor de argumentene du lener deg på, veier tyngst. En betinget konklusjon («bygg, men bare hvis …») er helt greit. Konklusjonen må følge av drøftingen, ikke komme fra løse luften.
Hvilke teorier passer?
- Etisk dilemma: «Hva bør X gjøre?»
- 16 Utilitarisme, 17 Pliktetikk, 18 Dydsetikk, 14 Etiske grunnlagsproblemer
- Ingeniør på jobb, sikkerhet, varsling
- Ingeniørers ansvar, 17 Pliktetikk, 18 Dydsetikk
- Natur, miljø, klima, utbygging
- Miljøetikk, Bærekraft, Vitenskap, fremskritt og ansvar, 16 Utilitarisme
- Ny teknologi og KI
- 13 Teknologi, menneske, samfunn, Kan datamaskiner tenke?, 12 Menneskesyn, Vitenskap, fremskritt og ansvar
- Forskning, helsepåstander, pseudovitenskap
- 4 Hva er vitenskap?, 5 Hypotetisk-deduktiv metode, 6 Demarkasjonskriterium og falsifikasjonisme, 7 Bekreftelse, 8 Er vitenskapen verdifri?, 9 Paradigmer og fremskritt
- Debattinnlegg eller argumentasjon
- 1 Argumentasjon og debatt, 2 Argumentasjonsanalyse, 3 Argumentasjonsvurdering
- Statens rolle, frihet, regulering, demokrati
- 19 Skadeprinsippet, 20 Frihet som iboende rett, 21 Mennesket: det politiske dyret, 22 Demokrati og ekspertstyre
Argumentasjonsteorien (del 1) kan brukes i alle caser: et godt casesvar skiller riktighet fra relevans og gjør implisitte premisser synlige.
Eksempel: datasenter og naturverdier
En kommune vurderer å bygge et datasenter i et område med skog og myr. Datasenteret kan gi arbeidsplasser og skatteinntekter. Men området som bygges ned, lagrer karbon, demper flom, gir leveområder for arter og brukes til friluftsliv. Bør kommunen bygge?Fra forelesning 10.
1. Problemstilling
Økonomiske og sosiale gevinster nå (jobber, skatt) står mot naturverdier som også rammer fremtidige generasjoner. Relevant pensum: utilitarisme og nytte-kostnadsanalyse (16 Utilitarisme, Vitenskap, fremskritt og ansvar), Miljøetikk og Bærekraft.
2–3. Teorier anvendt på caset
- Utilitarisme / nytte-kostnad: summer alle konsekvenser. På nyttesiden står arbeidsplasser og skatteinntekter. På kostnadssiden står tapte økosystemtjenester (karbonlagring, flomdemping) og friluftsliv. Fremtidige generasjoner teller like mye. Men artene har ingen egenverdi for en utilitarist, bare individene som kan lide (storsalamander-eksempelet i boka).
- Fjelland: med diskontering veier fremtidige skader lite (100 kr om 45 år ≈ 11 kr i dag). Analysen kan dermed systematisk favorisere utbygging, og ikke alt lar seg prise.
- Miljøetikk: en antroposentriker spør bare hva naturen er verdt for oss. En økosentriker (Leopold) vil si at myra som økosystem har egenverdi som ikke kan veksles mot skatteinntekter.
- Bærekraft: svak bærekraft tillater å veksle natur mot store nok gevinster, sterk bærekraft gjør det ikke. Føre-var-prinsippet legger bevisbyrden på utbyggeren hvis skaden er alvorlig og uopprettelig.
4. Drøfting
Nytte-kostnadsanalysen er oversiktlig, men gir et svakt forsvar for natur, og prisene er usikre. Økosentrismen tar naturen på alvor, men gir lite veiledning når mennesker trenger jobber. Er myra uerstattelig, eller finnes det alternative tomter? Hvem får gevinsten, og hvem bærer kostnaden?
5. Konklusjon (eksempel)
Kommunen bør ikke bygge her hvis en alternativ tomt uten myr finnes. Karbonlagring i myr er vanskelig å gjenopprette, og diskontering undervurderer denne kostnaden. Føre-var-prinsippet taler derfor mot. Den motsatte konklusjonen er like gyldig hvis den er godt begrunnet.
Tidsbruk på fire timer
- 10 minLes hele oppgavesettet og velg caseVelg casen der du ser flest teorier du kan anvende, ikke den med mest spennende tema.
- 70 minFire kortsvarCa. 15 min per spørsmål pluss litt slakk. Hard stopp: kortsvar teller bare 1/3.
- 20 minPlanlegg casenStikkord for alle fem stegene før du skriver ett avsnitt.
- 120 minSkriv casenMesteparten av tiden går til steg 3 og 4.
- 20 minLes over og rettSjekk at konklusjonen svarer på oppgaven, og at hvert kortsvar har et eksempel.
Velg casen før du begynner på kortsvarene, så kan hodet jobbe med den i bakgrunnen.
Leseplan
Planene er delt i økter, ikke datoer. Start på økt 1 samme dag som du begynner, og ta øktene i rekkefølge. Ligger du etter, slå sammen to økter eller bytt til en kortere plan, i stedet for å gi opp.
20 økter på 2–3 timer, omtrent én om dagen. Les sammendraget, les kapitlet i Tenk!, og svar på eksamensspørsmålene nederst på kapittelsiden uten å se i teksten.
- Økt 11 Argumentasjon og debatt, 2 Argumentasjonsanalyse
- Økt 23 Argumentasjonsvurdering
- Økt 34 Hva er vitenskap?, 5 Hypotetisk-deduktiv metode
- Økt 46 Demarkasjonskriterium og falsifikasjonisme, 7 Bekreftelse
- Økt 58 Er vitenskapen verdifri?, 9 Paradigmer og fremskritt
- Økt 610 Enhet og pluralisme
- Økt 7Repetisjon: svar skriftlig på eksamensspørsmålene i kap. 1–10 uten å se i notatene.
- Økt 811 Natur og natursyn
- Økt 912 Menneskesyn
- Økt 1013 Teknologi, menneske, samfunn, Kan datamaskiner tenke?
- Økt 1114 Etiske grunnlagsproblemer, 15 Generelt om normativ etikk
- Økt 1216 Utilitarisme
- Økt 1317 Pliktetikk
- Økt 1418 Dydsetikk
- Økt 1519 Skadeprinsippet, 20 Frihet som iboende rett
- Økt 1621 Mennesket: det politiske dyret, 22 Demokrati og ekspertstyre
- Økt 17Ingeniørers ansvar, Miljøetikk
- Økt 18Bærekraft, Vitenskap, fremskritt og ansvar
- Økt 19Skriv datasenter-casen nedenfor på 2,5 timer.
- Økt 20Kortsvar-runde: ett spørsmål fra hver del, 15 min hver.
Uansett hvilken plan du følger
- 2 dager før eksamen (mandag 7.12): ta en prøveeksamen på fire timer, uten hjelpemidler.
- Dagen før (tirsdag 8.12): lett repetisjon av begrepene. Ikke nytt stoff. Legg deg tidlig.
- Bruk svake områder fra quizen til å velge hva du repeterer.